Kommentar:

En farlig klovn

Mullah Krekar har vært som en konstant migrene for dette landet i et tiår, skriver kommentator Kadra Yusuf. Foto: NTB scanpix
Mullah Krekar har vært som en konstant migrene for dette landet i et tiår, skriver kommentator Kadra Yusuf. Foto: NTB scanpix

Mullah Krekar har i snart ti år balansert på kanten av hva vi som et samfunn kan tolerere. Nå sier norske myndigheter nok er nok, og det er på tide.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mindre enn et døgn etter at mullaen fikk en dom på fem år for blant annet trusler mot Høyre-leder Erna Solberg, slo PST og politiet til mot Krekar. De ransaker hans leilighet mens mullaen selv må belage seg på varetekt.

Bildene av en forbannet Krekar som slår etter TV 2s fotograf i går kveld og en tydelig medtatt Krekar som skriker etter islam i dag, viser en presset mulla som kankje innser at han har sett sine siste dager som fri mann i Norge.

Ifølge Aftenposten skal Krekar ha kommet med en rekke uttalelser som er blitt oppfattet som trusler både under og etter straffesaken. Det kan være en av grunnene til at PST og politiet slo til i dag.

Krekar må ha trodd at han kunne slippe straff og gjøre som han vil denne gangen også, for hva ellers ville fått ham til å komme med trusler mot norske interesser i utlandet mens saken hans er oppe?

Nå tar myndighetene det eneste Krekar har igjen, nemlig hans frihet.

Sirkus

Mullah Krekar har vært som en konstant migrene for dette landet i et tiår.

Både muslimer og ikke-muslimer har krympet seg og irritert seg over ham, men så langt har vi tolerert ham. Selv om han verken har oppholds- eller arbeidstillatelse, har han fått vandre fritt rundt i Oslos gater.

Han har deltatt og oppfordret til demonstrasjoner, og via nettet spredt sin propaganda gjennom forskjellige chattekanaler. Videre har han sagt at han har respekt for Osama bin Laden, ytret seg grovt om homofile, den norske stat og det politiske systemet.

Krekar-showet har vært som en dårlig reality som aldri syntes å ta slutt, men denne gangen gikk han altså for langt.

Mullah Krekar var ikke den ufarlige klovnen som mange trodde.

Mullaen sto tiltalt for oppfordring til terror og drapstrusler og for å ha truet tidligere kommunalminister og nå Høyre-leder Erna Solberg da hun i 2003 jobbet med utvisningsvedtak mot Krekar. Krekar slo fast at Erna Solberg måtte betale prisen dersom han ble kastet ut:

«Hun skal betale prisen for det av egen ånd (liv). Hvem som tar livet hennes, vet jeg ikke, Al-Qaida, Ansar Al-Islam, mine slektninger, barna mine, jeg vet ikke.», sa han.

I retten prøvde han å avdramatisere det hele med å si at det ikke var en trussel direkte fra Krekar, han hadde ikke noe personlig imot høyrelederen, han ville bare vise at det ville bli en motreaksjon:

– Solberg var bare et navn som dukket opp, uten at jeg kunne navnet på de andre ansvarlige. Det er som når jeg snakker om tysk filosofi og nevner Schopenhauer eller Hegel - det er jo bare navn, sa han.

Men dommer Fleisje kjøpte ikke argumentasjonen til Krekar og sier at retten finner det bevist at truslene blant annet ble framsatt overfor Erna Solberg som stortingsrepresentant og i anledning det arbeidet hun gjorde som statsråd. Med andre ord hadde Krekar truet myndighetspersoner og beslutningstagere i Norge, og det er uakseptabelt.

Fatwa

Krekar var også tiltalt for trusler mot tre norskkurdere.

To av dem hadde brent deler av Koranen, den tredje hadde brukt et krenkende bilde på en bok.

På grunn av dette hadde Krekar utstedt en fatwa mot dem og forkynt til sine tilhengere at de kunne straffe dem alle med døden. Om en av kurderne brente Koranen har Krekar sagt: «det er jaiz å likvidere ham ved at en oppsøker ham og dolker ham i midjen eller skyter ham med et skudd i hodet».

Igjen mente Krekar at han ikke truet disse menneskene personlig, men at han bare var en slags budbringer og «informerte» om islams holdninger til slike handlinger.

Krekar sin fatwa, som blant annet ble lagt ut på YouTube og chattenettstedet Paltalk, har hatt dramatiske konsekvenser for disse tre menneskene og deres familier. De flytter jevnlig og skifter navn ofte, og de satt i rettssalen med skuddsikre vester.

De er redde for sine liv, og det var jo nettopp det Krekar ønsket.

Mullah Krekar er ikke en uskyldig budbringer. Han ville skape frykt blant disse kurderne og gjøre dem redde. Fatwaen som Krekar kom med, inneholdt en juridisk betenkning som sier at man er frafallen hvis man krenker koranen, og at frafalne kan drepes.

Dette oppfattet altså retten som en trussel mot kurderne, og også dette er han blitt dømt for.

Frykten Krekar har spredd, ligger i at det ikke nødvendigvis vil være han, men også Krekar-tilhengere, som kan skade disse tre kurderne. Derfor er det helt riktig at Krekar ble dømt etter terrorparagrafen.

Det har skjedd mye i Norge siden Krekar først entret offentligheten. I dag har vi flere ytterligående islamister som figurerer i mediene.

De har full rett til å bruke sin ytringsfrihet, men de må forholde seg til norsk lov og forstå at islamsk sharialov ikke gjelder i Norge slik som Krekar innbilte seg.

Personvernpolicy