Uviss effekt av kreftscreening

Helsedirektoratet ønsker debatt om prioritering av helsetjenester. Kreftscreening nevnes som eksempel på en tjeneste som kanskje ikke bør prioriteres.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere eldre og dyrere behandling vil tvinge fram bedre prioritering av helsetjenester, skriver Helsedirektoratet i sin rapport om prioriteringer i helsesektoren, som ble lagt fram torsdag.

For selv om Norge bruker mye ressurser til helsetjenester må helsesektoren også her konkurrere med andre sektorer om arbeidskraft og andre ressurser. I årene framover vil det bli en betydelig vekst i de aller eldste aldersgruppene. Det vil bli en utfordring å rekruttere nok arbeidskraft til pleie- og omsorgssektoren, konstaterer direktoratet.

Må prioritere

Den teknologiske utviklingen gir også prioriteringsutfordringer fordi mange andre tiltak må vike hvis det nyeste, dyreste og usikre skal tas i bruk, konstaterer rapporten.

I rapporten nevner Helsedirektoratet to eksempler på tjenester som kanskje ikke skal prioriteres. Det ene er kostbar, livsforlengende behandling av pasienter i livets sluttfase. Er det i slike tilfeller bedre å legge til rette for en verdig død enn å gi dyr behandling som kan gi bivirkninger og som har liten effekt, spør Helsedirektoratet i rapporten.

Rapporten etterlyser fora der helsepersonell kan drøfte etisk vanskelige spørsmål rundt livsforlengende behandling og der også konflikter med pasienter og pårørende kan løftes fram.

Kreftscreening

Rapporten stiller også spørsmålstegn ved helseeffekten av kreftscreening, for eksempel mammografi. Omfattende screening kan medføre overdiagnostikk og unødvendig behandling. Rapporten viser blant annet til studier som anslår at av 2.000 kvinner screenet i ti år, vil én ha forlenget livet mens ti vil ha blitt unødvendig behandlet.

Det landsdekkende mammografiprogrammet gir tilbud til alle kvinner mellom 50 og 69 om mammografiundersøkelse hvert annet år. Forskningsrådet har fått i oppdrag å koordinere en forskningsbasert evaluering av programmet.

Det er meget viktig at evalueringen blir gjennomført slik at en kan vurdere hvorvidt den offentlige helsetjenesten i Norge fortsatt skal tilby mammografiscreening til kvinner i alderen 50-69 år, skriver Helsedirektoratet i rapporten.

Les også: 800 grunnløse brystkreftdiagnoser

Forebyggende

Folkehelsetiltak og forebyggende arbeid kan redusere presset på helsesektoren. Fedmeepidemien har nådd Norge, og vi beveger oss mindre. Det gir livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, men det påvirker også sannsynligheten for kreft og andre alvorlige sykdommer. Men hvor langt skal myndighetene gå i å bestemme over hva folk skal spise, gjøre og produsere, spør Helsedirektoratet.

Rapporten peker også på at det er store sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder helse. De med høyest utdanning og inntekt røyker minst, spiser sunnest og lever lengst. Flere studier viser også at de med høyest sosioøkonomisk status har lettest tilgang til spesialhelsetjenesten.

Et mulig tiltak for å utjevne skjevheten i tilgangen til helsetjenester kan være egne lavterskeltilbud til spesielt utsatte grupper, som et supplement til det ordinære helsetilbudet, skriver Helsedirektoratet. (©NTB)

Les også:

Fem sykehus granskes etter krefttest-feil
Norsk forskning kan gi sunnere chips

Knuser kreft med immunceller

140.000 får tilbud om å undersøkes for tarmkreft

Skader i genene bestemmer om du får kreft

Les flere nyheter

Personvernpolicy