Rivertonprisen til Torkil Damhaug

«Ildmannen» tar grep fra første side, fanger leseren i et univers som er ulidelig vondt, sterkt og ikke minst aktuelt, mener juryen for Rivertonprisen.

– Dette er en veldig stor anerkjennelse. Rivertonprisen henger høyt, og det betyr mye å få en slik heder fra folk som er interessert i og kan mye om litteratur. Kanskje kan det ogsi gi meg flere lesere? Men for skrivinga betyr ikke prisen så mye, jeg har tross alt holdt på noen år nå, sier Damhaug til ABC Nyheter. Bare minutter etter at han i stedet for statuett fikk en pistol, slik seg hør og bør til en krimpris.

- Det er mange år siden jeg har kjent meg så tøff, smiler Damhaug og sikter mot fotografene med pistolen.

Hvorfor

53-åringen fra Lørenskog er utdannet psykiater, og i bøkene sine er han opptatt av hvorfor noe skjer, ikke bare hvordan.

– Jeg henter aldri noe direkte fra mitt virke som lege og psykiater, det ville være uforenlig med taushetsplikten. Men det er klart det er nyttig å ha erfaring fra psykoterapi når du skal skrive en roman. Yrket har gitt meg god trening i å tenke meg inn i hvorfor et menneske foretar seg en bestemt handling, og slik erfaring har du nytte av når du skal gå inn i romanfigurer som kanskje er helt ulikt deg selv. Men jeg tenker ikke på at jeg er psykiater når jeg skriver. Det er jo en helt annen prosess å være psykiater enn å være forfatter, sier Damhaug.

«Ildmannen» handler om en brannstifter som herjer på Nedre Romerike, og er den tredje boka i en årstidssyklus. Damhaug er i gang med bok fire, som går for seg om sommeren.

– Noen personer er med i alle bøkene, men ikke som hovedfigurer, sier Damhaug, som debuterte med «Flykt, måne» i 1996.

Krimdebatt

Jon Fosse kritiserte nylig krimlitteraturen og gikk så langt som å hevde at det egentlig ikke handlet om litteratur. Torkil Damhaug er diplomatisk nok til å si at det er jo ikke sikkert at det var akkurat slik Fosse uttrykte seg, men sier samtidig at debatten er blitt litt enssporet.

- Selvsagt er krimromaner skjønnlitteratur, og selvsagt skal sjangeren vurderes på lik linje med annen skjønnlitteratur, fastslår Damhaug. Som på spørsmål om hvorfor debatten har oppstått tror det muligens kan handle om misunnelse.

- Sammenliknet med annen skjønnlitteratur selger mange krimbøker veldig bra. Mange vil sikkert også mene urettferdig mye, og da kan fort misunnelsen bre om seg.

40. gang

Rivertonprisen, «Den gylne revolver», deles ut årlig for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. I år er det 40 år siden den tradisjonsrike prisen ble delt ut for første gang. Den første prisvinneren var Sigrun Krokvik for «Bortreist på ubestemt tid».

Rivertonjuryen vurderte i fjor 40 krimbøker.

– Det er omtrent like mange som året før. Slik sett var fjorårets krimår et normalår, sa Rivertonklubbens president Hans H. Skei under prisutdelingen tirsdag.

Av de 40 valgte juryen, som har bestått av Else Barratt-Due (leder), Magnhild Bruheim og Nils Nordberg, fem finalister, alle bøker skrevet av menn.

– Av titlene som ble vurdert var bare seks skrevet av kvinner, sa Schei.

Det er også bare seks kvinner som har fått Rivertonprisen. Sist det skjedde var i 1999 da Unni Lindell fikk prisen for «Drømmefangeren».

I fjor gikk den til bergensforfatteren Chris Tvedt for «Dødens sirkel».

Les også:

Chris Tvedt fikk revolveren

Riverton-prisen til Tom Egeland

Rivertonprisen til «heimstadskrimmens mester»

Kulturkjendiser mot Frp

Forfattere anbefaler påskekrim

Faretruende godt

Les flere nyheter her