Utreder alternativer til EØS:

- Det er fullt mulig å klare oss uten EØS-avtalen

Med bredside mot Europautredningen: - Det finnes ingen dokumentasjon på at Norge har økonomisk gevinst av EØS-avtalen, sier Sigbjørn Gjelsvik, her sammen med Jan Olav Andersen og Hildegunn Gjengedal i styringsgruppa for alternativ-utredningen. Foto: Thomas Vermes.
Med bredside mot Europautredningen: - Det finnes ingen dokumentasjon på at Norge har økonomisk gevinst av EØS-avtalen, sier Sigbjørn Gjelsvik, her sammen med Jan Olav Andersen og Hildegunn Gjengedal i styringsgruppa for alternativ-utredningen. Foto: Thomas Vermes.

- Norsk næringsliv vil ikke tape på oppsigelse av EØS-avtalen. Ubegrunnede dommedagsprofetier koster norsk økonomi og demokrati stadig mer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvilke valg har Norge?

Bare to valg? Stortingsflertallet har besluttet at Norge kun har to måter å samarbeide med EU på: Enten EU-medlemskap, eller EØS-avtalen.

EU-medlemskap vil folket ikke ha. Og EØS-avtalen høster voksende kritikk for å gripe inn i norsk samfunnsliv på udemokratisk vis.

Sjekker virkeligheten: Fagforbundet,EL & IT-Forbundet og Nei til EU ville utrede om det virkelig ikke finnes andre alternativer. I februar 2010 startet de utredningsprosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale.

Flere lurer: Mange nye organisasjoner har sluttet seg til prosjektet, blant annet Fellesforbundet og bondeorganisasjonene.

Rapport viser flere valg: Alternativ-utredningen på 188 sider legges fram på en pressekonferanse 15. mars. Rapporten viser at det finnes flere realistiske måter å inngå handelsavtaler med EU på, uten å måtte underkaste oss EUs lovmaskineri automatisk.

Les rapporten her.

Sveits gjør det annerledes: I virkeligheten har også Sveits adgang til EUs indre marked gjennom et sett av handelsavtaler som ikke forplikter landet til automatisk å overta lover på et så bredt spekter som Norge.

Europautredningen: Vurderingen av alternativer til EØS-avtalen kommer etter at den regjeringsoppnevnte Europautredningen17. januar overleverte sin rapport NOU 2012:2 Utenfor og innenfor.

Europautredningen fikk i oppdrag kun å vurdere hvordan EØS-avtalen fungerer, ikke alternativene.

Det sier prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik i utredningen Alternativer til dagens EØS-avtale, som torsdag legger fram sin rapport.

- Vi har kommet fram til at det ikke er noen økonomisk grunn til å opprettholde EØS-avtalen. Andre hevder at EØS-avtalen virker positivt økonomisk. Men de klarer ikke å dokumentere det, sier Gjelsvik til ABC Nyheter.

- Sejersted gjør det ikke

Da den regjeringsoppnevnte Europautredningen under ledelse av jus-professor Fredrik Sejersted la fram sin rapport 17. januar, spurte ABC Nyheter om rapporten dokumenterer at norske bedrifter er avhengige av EØS for å få markedsadgang til EU.

- Ja, svarte Sejersted. - Det går fram av kapitel 14 og 15 i vår utredning.

Nå hevder Gjelsvik at det slett ikke er riktig.

- Vi har vurdert Europautredningen på dette punktet i vårt kapitel 7. De legger fram en hypotese om at det skal være en økonomisk gevinst. Men de belegger det ikke faglig, hevder Gjelsvik.

- Det er spesielt problematisk. Litt av poenget med å ha et forskningsbasert utvalg, var jo at man skulle legge fram sine konklusjoner bygd på forskning. De burde være tilbakeholdende med å komme med slike antakelser, sier Gjelsvik.

Les kommentar: Beviser at bittelitt betyr mye.

Hvorfor EØS?

- Hvilke grunner mener dere det finnes for å beholde EØS?

- Det er ikke vårt oppdrag å argumentere for eller imot EØS, bare vise til hva som ligger i EØS og i alternativene, svarer Gjelsvik.

Les Alternativ-rapporten her.

- De fleste mener at EØS-avtalen undergraver demokratiet. Hvor mye får Norge igjen for det?

- EØS er jo en avtale som koster Norge stadig mer og blir stadig vanskeligere for Norge å leve med i et demokratisk perspektiv, sier Sigbjørn Gjelsvik.

- Det er et tankekors. Også Europautredningen påpeker i sitt kapitel 3.2.1. at EØS skulle sikre likhet og gjensidighet mellom partene. I virkeligheten dokumenterer vi at EØS-avtalen har blitt endret i Norges disfavør, sier Gjelsvik.

Les også: Debatten Norge nekter å ta.

- Svak norsk side

- Å balansere rettigheter og plikter mellom partene, er brutt. En viktig grunn til at dette skjer, er at et politisk flertall i Norge står fast på at en ikke har noe alternativ til EØS. Dermed stiller en seg i en dårlig forhandlingsposisjon.

- Hva er konklusjonen deres?

- At det finnes mange fullt brukbare alternativer til dagens EØS-avtale, som burde være svært aktuelle å se på. Så blir det opp til organisasjonene som står bak vår utredning, og de politiske partiene å vurdere de ulike alternativene.

- Vi ønsker oss en fri vurdering. Det er ingen grunn til å ha en tvangstanke. Med internasjonale kjøreregler, blant annet i Verdens handelsorganisasjon WTO, vil svært mye være dekket for Norges interesser. Jeg håper vi avliver dommedagsprofetier og myter, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Dagen før kom Europabevegelsen med en utredning om ett av alternativene, Frihandelsavtalen av 1973. De spår katastrofe uten EØS.

Slutt på anbud i EU?

- Det spres skremselspropaganda at dersom vi sier opp EØS, vil norske bedrifter ikke kunne delta i konkurranse om offentlige innkjøp på EU-markedet. Men både Norge og EU er jo med på internasjonal WTO-avtale om offentlige innkjøp, framholder Gjelsvik..

Fra det siste WTO-toppmøtet skrev ABC Nyheter at EU og Norge var med på å åpne opp markedene nettopp for offentlige innkjøp der.

Les: EU jubler for global EØS-avtale.

For noen år siden utredet Statistisk sentralbyrå SSB at EØS-avtalen sammen med den nye avtalen i Verdens handelsorganisasjon, WTO, til sammen ga en velferdsøkning på 0,77 prosent.

Her er alternativ-utredningens punkter:

I et eget kapitel behandler alternativ-utredningen spørsmålet om Norge trenger EØS av økonomiske grunner. At svaret er "nei", begrunnes blant annet med:

EU-toll er ikke avgjørende for fiskeeksporten.

For fiskeeksporten innebar EØS endringer i tollsatsene for noen produkter, men som forskningslederved Norges fiskerihøyskole Peter Ørebech har dokument i rapporten ”EØS, fisken, tollen og alternativene til EØS”, er EU-toll ikke avgjørende for norsk fiskerieksport.

Det er helt andre faktorer som er avgjørende for hvilke markeder som velges og hvilken markedsandel man klarer å oppnå: Kjøpekraft, forbrukerpreferanser, prispolitikk i grossistledd og detaljhandel, markedsmakt,annonsekampanjer, salgskunnskap om og interesse for å utnytte tollnisjer.

Faren for antidumping-tiltak er mindre overhengende.

Et sentralt argument for EØS-avtalen var at EU ikke lenger kunne bruke antidumping-tiltak mot Norge. Antidumpingvåpeneter imidlertid mindre aktuelt i dag. Fra 1970 til 1992 reiste EU antidumpingsaker ved seks anledninger: om fiskegarn (1979), fiberplater (1982), ferrosilisium (1983 og 1990), aluminium (1984) og silisiumkarbid (1986).

Saken om aluminium ble henlagt. I de andre sakene ble norske bedrifter pålagt å selge til over en bestemt minstepris. Ikke i noe tilfelle ble norske bedrifter ilagt straffetoll.

Tekniske handelshindringer fjernes uavhengig av EØS.

Et annet argument som tidvis brukes for EØS-avtalen, er at avtalen innebærer fjerning av tekniske handelshindringer.

Dette kunne kanskje vært et argument for å etablere en EØS-avtale på 1980-tallet, da et stort antall forskjellige tekniske standarder hindret samhandelen i Europa betraktelig. Slik erdet ikke lenger.

Arbeidet med å nå fram til felles tekniske standarder skjer i europeiske standardiseringsorgan som Den europeiske komiteen for standardisering (CEN), Den europeiske komiteen for elektrotekniskstandardisering (CENELEC) og Det europeiske telekommunikasjonstandardinstituttet ETSI.

Økt tjenestehandel med betydelige konsekvenser.

Et av de sentrale argumentene som ble brukt for EØS-avtalen var at veksten i tiden fremover ikke kom til å være i varehandelen, men i tjenestenæringene.

Det er utvilsomt betydelig vekst i tjenestenæringen, og tjenester utgjør en stadig større del av økonomien. Ikke minst gjelder dette offentlige tjenester, der det er et stadig større press for markedsretting,konkurranseutsetting og privatisering.

I den grad slike tjenester har blitt utsatt for konkurranse, kan det sjelden dokumenteres å ha medført kostnadsbesparelser, snarere har det ført til økte kostnader for det offentlige.

EØS-avtalen innebærer fri flyt av tjenester, blant annet innen sektorer som bank,forsikring, post og tele. Dette skulle gi muligheter for norske aktører på EU-markedet.

De markedsandeler som norske aktører har oppnådd av dette, kan imidlertid neppe måle seg med tapte markedsandeler på hjemmebane som følge av at det norske markedet på tilsvarende måte ble åpnet for konkurranse fra aktører i hele EU.

Kjernen i dette er som for varehandelen. Dagens tjenestehandel med EU skyldes ikke EØS-avtalen, men at norske tjenester dekker et behov i EU-landene – og omvendt, heter det i rapporten.

Les også:

Sveits vil ikke ha EØS.

Paal Frisvold: - EU vil tvinge Sveits!

- Sveits har det dårligere enn oss!

Sveits avgjør selv sitt postmonopol.

Dette slipper sveitserne.

Vi bruker 122 millioner på å bli overvåket og overstyrt.

Inviterer Støre til EØS-dueller.

Og slik vurderer EU alternativene: EU-rapport om EØS og de sveitsiske handelsavtalene.

Les andre nyheter her.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden