Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Født 13. februar 1979 i Oslo, hvor han vokste opp på vestkanten
* Aktiv i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som tenåring og tidlig i 20-årene. Hadde verv i lokallaget i Oslo Vest fra 2002 til 2004. Meldte seg seinere ut.
* Har jobbet med aksjehandel og vært sjef for et selskap som solgte programvare, ifølge det skriftlige materialet Breivik selv har lagt ut på internett.
* Fullførte ikke videregående skole. Påberoper seg å ha lest statsvitenskap, økonomi og ledelse på egen hånd.
* Har vært medlem av frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler. Ekskludert etter terrorangrepene 22. juli.
* Har gitt uttrykk for nasjonalistiske og antiislamske holdninger på ulike debattsider på internett.
* Påstår at han er medlem av en hemmelig, europeisk, antiislamsk væpnet organisasjon.
* Tiltalt for terrorhandlinger for angrepene i Oslo og på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud 22. juli 2011. Har erkjent de faktiske forholdene, men ikke straffskyld.
* To rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere ga 29. november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig.
* Oslo tingrett besluttet 13. januar å oppnevne ytterligere to sakkyndige som skal komme med en ny sakkyndig rapport. Rapporten skal foreligge 10. april.
*Rettssaken åpner 16. april i Oslo tinghus.
(Kilder: Wikipedia, manifestet «2083 – A European Declaration of Independence»)
* Oslo tingrett bestemte 10. februar at Anders Behring Breivik kunne tvangsobserveres i inntil fire uker i forbindelse med arbeidet til de to nye rettssakkyndige i terrorsaken.
*Observasjonen startet 29. februar inne i Ila fengsel hvor Breivik allerede sitter i varetekt. Psykiaterne Terje Tørrisen og Agnar Aspaas har ukentlige vurderinger av prosessen.
* Paragraf 167 i straffeprosessloven bestemmer hvordan en siktet i en straffesak kan tvangsundersøkes dersom retten finner det nødvendig for å fastslå om en person er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Paragrafen understreker at forsvarere og oppnevnte sakkyndige skal høres før retten avgjør om siktede skal tvangsundersøkes.
* Det er første gang en tvungen judisiell observasjon av en tiltalt foregår inne i et fengsel. Vanligvis blir en tiltalt overført til sykehus for den tiden observasjonen pågår, men lokalene til Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark ble ikke funnet sikre nok av politiet i forbindelse med terrorsaken.
(Kilder: NTB, Lovdata)
De siste to ukene har 33-åringen blitt observert natt og dag på Ila fengsel av ti spesialutdannede syke- og vernepleiere fra Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark, samt en til to psykiatere. Undersøkelsen skal være en del av grunnlaget for rapporten fra de to nye rettsoppnevnte sakkyndige, Terje Tørrisen og Agnar Aspaas.
De to har fått rettens medhold i inntil fire ukers døgnobservasjon av Breivik. Onsdag vil de ta stilling til om de trenger fortsatt overvåking.
– Vi skal ha et møte både med Dikemark og Ila i morgen. Om vi skal fortsette observasjonen, er et av temaene vi skal diskutere, sier Terje Tørrisen til NTB.
Les også: Lippestad: Breivik ville gjort det samme igjen
Det er første gang det blir foretatt en tvungen observasjon etter paragraf 167 i straffeprosessloven inne i et fengsel. Politiet nektet å la observasjonen foregå på Dikemark, fordi de mente sikkerheten var for dårlig. På Ila får helsepersonellet observere Breivik i et spesiallaget oppholdsrom på 60 kvadratmeter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVibeke Hein Bæra i Breiviks forsvarerteam sier klienten synes observasjonen så langt har gått bra. Han skal ikke være opptatt av å få avsluttet observasjonen så raskt som mulig.
– Det viktigste for ham er utfallet, og han opplever at dialogen med dem som observerer ham er god. Han vil at de skal bruke den tiden de trenger for å få et riktig resultat, sier Bæra.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Motsier seg selv
De to første sakkyndige i saken, Synne Sørheim og Torgeir Husby, ga Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk da han utførte terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet der 77 personer mistet livet. Breivik har hele tiden kjempet mot denne konklusjonen, og håper de nye sakkyndige vil finne at han er tilregnelig.
Bæra forteller at Breivik samtidig opplever et dilemma når det gjelder tidsbruken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han prøver å konsentrere seg om å lese dokumenter og forberede seg til rettssaken. Dette er ikke så lett når alle er inne i samme rom. Det blir jo nødvendigvis en del forstyrrelser, som radio, TV og måltidene. Han har jo også innsett at han må snakke med dem, hvis de skal få et grunnlag å vurdere ham på, så han bruker tid på å snakke og å sosialisere, forteller hun.
De ti pleierne går i skift på fire og fire personer på dagtid, og to personer på natt. På nettene blir han observert i sengen på cella si gjennom luken i døren, ifølge Bæra.
Les også: Tiltalen mot Anders Behring Breivik
Observasjonsrommet er blant annet møblert med en stor sofagruppe i midten, en arbeidsplass for Breivik i den ene enden, og et stort spisebord hvor Breivik kan innta felles måltider med dem som observerer ham.
En av innvendingene mot måten observasjonen foregår på, er at man mister den viktige samhandlingen med andre innsatte. Yngve Ystad, konstituert avdelingsleder ved regional sikkerhetsavdeling Helse sør-øst, mener likevel at observasjonen er nyttig for de sakkyndige.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ila har lagt til rette for at disse ulempene kan kompenseres for så godt som mulig. Derfor vil jeg si at observasjonen langt bedre imøtekommer de sakkyndiges behov enn om det ikke hadde vært noen observasjon, sier Ystad.
Les også: Breivik ønsker ikke tvungent psykisk helsevern
Han berømmer samarbeidet med Kriminalomsorgen.
– Samarbeidsklimaet er svært godt. Dette til tross for at vi har to forskjellige lovverk og to vidt forskjellige kulturer. Ila har laget en indre ramme for oss, som gjør at vi føler at vi kan råde grunnen over de kvadratmeterne vi har, sier han.
