REGJERINGSKVARTALET: Her ved Y-blokken. Sponplater dekker de knuste vinduene. Nesten alle vinduer er knust. (Foto: Scanpix)
Jan Bøhler: - Vil få bred innstilling
Mer helhetlige beredskapsplaner og et politi og forsvar som samarbeider bedre, er blant de viktigste kravene fra Stortingets 22. juli-komité.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Stortingets 22. juli-komité
* Fullt navn på komiteen er Den særskilte komité til å behandle redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli.
* Komiteen ble besluttet opprettet dagen etter at daværende justisminister Knut Storberget (Ap) og daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) holdt sine terrorredegjørelser i Stortinget.
* Komiteen ledes av KrF-leder Knut Arild Hareide, og består av 17 medlemmer fra alle Stortingets partier.
* Komiteen skal ikke, som 22. juli-kommisjonen, se på ansvarsforhold og eventuelle svikt, men se på forbedringer på kort og lang sikt.
*Komiteen har bedt om svar på rundt 150 spørsmål fra ulike departementer og holdt en åpen høring 18. januar med blant annet justisminister Grete Faremo (Ap), forsvarsminister Espen Barth-Eide (Ap) og tidligere PST-sjef Janne Kristiansen.
*Under høringen røpet Kristiansen at Norge har hemmelige agenter i Pakistan, noe som førte til at hun trakk seg fra stillingen med umiddelbar virkning samme kveld. Hun etterforskes nå av Spesialenheten for politisaker for mulig brudd på taushetsplikten.
* Komiteen vil komme med en innstilling med forslag til vedtak 1. mars
*Forslagene skal behandles i Stortinget 7. mars.
(Kilde: NTB)
Denne uken går komitémedlemmene inn i de siste drøftelsene om hvilke punkter som skal med i innstillingen som kommer torsdag.
Men på enkelte områder er det allerede bred enighet mellom alle partiene, forteller Jan Bøhler (Ap), fraksjonsleder for regjeringspartiene i komiteen, til NTB.
Dette gjelder:
*Bedre samarbeid mellom politi og forsvar
*Bedre koordinerte beredskapsplaner
*Bedre kommunikasjon mellom nødetatene
*Bedre helikopterberedskap
*Bedre planer for objektsikring
Les også: 22.juli-kommisjon får ikke svar fra terrorofre
I tillegg har de ulike partiene lange lister med andre forslag til hvordan eventuelle hull i dagens beredskap bør tettes.
– De utkastene som foreligger nå, tyder på at vi vil få en ganske bred innstilling. Det er litt tidlig å si hvor mange av forslagene det vil bli flertall for, men jeg håper på en bred enighet på de fleste av områdene, sier komitéleder Knut Arild Hareide (KrF).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Klomsæt: - Jeg har ikke hentet noen dokumenter
Trene sammen
Samarbeidet mellom politi og forsvar ble pekt på som et åpenbart svakt punkt allerede etter komiteens åpne høring i midten av januar. Der bekreftet forsvarssjef Harald Sunde at Heimevernet kunne ha stilt opp på to til fire times varsel for å sikre bygninger i Oslo etter terrorbomben i regjeringskvartalet. Det tok imidlertid nesten sju og en halv time før politiet anmodet om bistand, noe som førte til at flere viktige bygninger ikke ble sikret før neste morgen klokka 6.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi vil be om at bistandsinstruksen (som regulerer samarbeidet mellom politi og forsvar, red.anm.) gjennomgås på nytt. Vi vil be om at man ser på forskjellige måter som politi og forsvar kan trene sammen på og at man forenkler hvordan avklaringene mellom politi og forsvar gis, samtidig som vi holder fast på prinsippet om at det alltid er politiet som skal be om bistand, sier Bøhler.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 22.juli-kommisjonen ber om 9000 svar
Fremskrittspartiet (Frp) ber i sine merknader om at politiets ledere nasjonalt og lokalt skal informeres om at de heller skal anmode Forsvaret «om for mye, for tidlig enn å avvente situasjonen».
Frp og Høyre har allerede offentliggjort sine merknader. Begge partiene er spesielt opptatt av at Stortinget må få bedre informasjon og kontroll med Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Frp foreslår å opprette en egen sikkerhetskomité på Stortinget som kan behandle PST-saker.
Les også: Hva gikk galt hos Kripos?
Høyre ønsker videre en gjennomgang av dagens utilregnelighetsregler og vil innføre krav om videoopptak av alle sakkyndiges samtaler med gjerningsmenn når utilregnelighet skal gjennomføres.
Vil stå samlet
Kort tid etter opprettelsen av komiteen i november i fjor kom det meldinger om høyt konfliktnivå mellom opposisjonspartiene og regjeringspartiene i komiteen. Komitéleder Knut Arild Hareide mener det har gått seg til.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som var vanskelig i starten, var å forstå hva slags rolle komiteen skulle ha, men det har glidd seg bedre og bedre til.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sikret ambassader før Stortinget
Jan Bøhler (Ap) sier seg enig og tror det vil bli minimalt med partipolitisk spill og retorikk når innstillingen offentliggjøres.
– Dette er en sak som til de grader er vond og vanskelig for hele samfunnet, noe som jeg tror gjør at man ikke blir fristet til å drive med de vanlige politiske kranglene, sier Bøhler.
Les også: Mener kommisjonen må rekonstruere 22.juli-utrykning
Han understreker at regjeringspartiene har vært like opptatt som opposisjonen av å avdekke det som ikke fungerer.
– Vi har ikke ønsket å være i en forsvarsposisjon. AUF og Arbeiderpartiet har vært fremste skyteskive i angrepene, så vi har ønsket å være offensive, sier Bøhler.
Stortinget skal behandle innstillingen 7. mars.
