STOR SKREDFARE: Den kommende uka er det stor snøskredfare over hele landet. Lørdag omkom to menn da de ble tatt i et snøskred ved Middagstinden på Kvaløya i Troms. Foto: Scanpix
Ingen skredsikre fjellskråninger i Norge neste uke
Fram til helgen vil det være fare for snøskred i fjellpartier over hele landet. Faren er størst i vestlige fjelltrakter i Sør-Norge og i fjellområder langs kysten av Nordland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De første dagene i kommende uke ventes en urolig værtype med kuling og nedbør, særlig i vestlige fjelltrakter i Sør-Norge. Det kan føre til at skredfaren lokalt kommer opp i 4 på skalaen i områder som får mest nedbør, melder NGI Snøskred. Det innebærer stor risiko for skred. Skredfaren angis på en skala fra 1 (liten fare) til 5 (meget stor fare).
Ustabile snøforhold
De fleste skiløpere omkommer i skred når skredfaren er moderat eller markert (faregrad 2 og 3). En forklaring på det, kan være at det er heller få direkte tegn på ustabile snøforhold når skredfaren er relativt liten.
Les også: Savnet niåring funnet etter skred i Nordfjord
Tegn på ustabil snø er naturligvis skred som går, eller når det har gått skred de siste to døgn, men også når det snør og blåser kraftig, eller temperaturen stiger mye for eksempel på grunn av sol.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er også et tegn på ustabil snø når det «drønner» i snøen, eller snøen sprekker opp når du går på ski, ifølge NGI Snøskred.
– Tenke selv
Etter skredulykken der to menn mistet livet lørdag, stiller mange seg spørsmålet om det er farlig å bevege seg i fjellet nå. Nettstedet Varsom.no, som er et testsamarbeid mellom NVE, met.no, Vegvesenet, Jernbaneverket og NGI, kommer to ganger i uken med skredvarslinger for flere områder av landet. Men statsmeteorolog Sjur Wergeland ved Vervarslinga for Nord-Norge sier det kan være farlig kun å basere seg på skredvarselet.
Se også: Livet forandret for nedsnødd svenske
– Vi må vite hvordan det står til med forholdene i snøen for å kunne si noe eksakt om hver enkelt fjelltopp, sier Wergeland til Nordlys.
– Budskapet er at man ikke bare må se på den generelle faregraden. Man må tenke selv, undersøke selv og bruke den kunnskapen man for eksempel har lært på skredkurs, sier Wergeland.
