Rungende nei til russisk i Latvia

Sa nei til de russiskspråklige i Latvia: Utenriksminister Edgars Rinkevics. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Sa nei til de russiskspråklige i Latvia: Utenriksminister Edgars Rinkevics. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Latvierne sa lørdag klart nei til å la russisk bli landets andre offisielle språk. Den russiske tredjedelen av befolkningen fikk ikke delta i folkeavstemningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men politikere innrømmer at mer må gjøres for å integrere den russiske minoriteten.

Søndag oppfordret flere til forsoning mellom landets to store etniske grupper.

Forsonlig utenriksminister

Utenriksminister Edgars Rinkevics erkjente av den omstridte folkeavstemningen har vist at Latvia har en jobb å gjøre når det gjelder de russiskspråklige.

– Mange føler seg fremmedgjort, og for dem var dette en protest, sa han dagen etter av hele 75 prosent av de stemmeberettigede sa nei til å innføre russisk som et offisielt språk.

Til ABC Nyheter sa han i desember at den russiskspråklige minoriteten har alle rettigheter utenom stemmerett. Samtidig er frustrasjonen stor i Moskva over behandlingen av latviske russere.

Les: Latvia slår tilbake mot russerne.

Har president

Latvias president var noe mindre forsonende.

– Et overveldende flertall har gitt sin utvetydige støtte til en av de grunnlovfestede kjerneverdiene, det nasjonale språket, sa president Andris Berzinshan. Men han erkjente også at noe må gjøres for å skape et større nasjonalt samhold mellom de to folkegruppene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folkeavstemningen er verken en begynnelse eller slutt. Dette var en alvorlig utfordring og en lærepenge for oss alle, sa han.

Høyt frammøte

Resultatet gjenspeiler landets demografi, 27 prosent av landets to millioner innbyggere er russiskspråklig, ifølge en folketelling i 2011. Disse stemte etter alt å dømme for forslaget, mens etniske latviere stemte imot.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I alt 69 prosent av de stemmeberettigede avga stemme. Det er et av de høyeste nivåene siden Latvia ble uavhengig i 1991 etter fem tiår med sovjetisk styre, og den høye deltakelsen vitner om at saken vekker sterke følelser i befolkningen.

Både Latvias president og statsminister hadde på forhånd gjort det klart at de kommer til å stemme nei.

Mange statsløse

De som støtter tanken på å innføre russisk, sier at hensikten er å stanse diskrimineringen av russisktalende. I dag kreves det at man består en latvisk språkprøve for å få statsborgerskap i landet. Mange russisktalende har derfor måttet skaffe seg et russisk pass i stedet. Men rundt 300.000 av dem er fortsatt statsløse.

Motstanderne ser på sin side det latviske språket som et symbol for frihet. Under sovjettiden flyttet mange russere til Latvia, og russisk var maktelitens språk. Samtidig ble tusenvis av latviere ble deportert til arbeidsleirene i Sibir.

Les andre nyheter.