Helse-Norge ansetter tre ganger flere byråkrater enn leger

Heller byråkrater enn disse: - Vi får ikke nytte av byråkratene, sier sykehuslegene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Heller byråkrater enn disse: - Vi får ikke nytte av byråkratene, sier sykehuslegene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

I sykehusreformen fra 2002 var et av hovedmålene å slanke byråkratiet ved sykehusene. Nå viser nye tall at det motsatte har skjedd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tallet på byråkrater fortsetter å vokse raskere enn antallet leger ved sykehusene, skriver Klassekampen.

Av i alt 12.335 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten siden sykehusreformen ble innført i 2002, er 6.145 ikke-medisinske stillinger.

I den samme tidsperioden har antall legeårsverk økt med 1.983, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Flere administratorer

Antall administrativt ansatte i spesialisthelsetjenesten har økt med 27 prosent, viser tallene.

Les også: Kvinner skulle være først i norsk helseinnsats

Spesialisthelsetjenesten består av de somatiske og psykiatriske sykehusene, ambulansetjenesten og deler av rustilbudet.

Overlegeforeningen reagerer på utviklingen.

- Får ikke fordeler

Leder Jon Helle sier sykehuslegene ikke får fordeler av den stadig større administrasjonen.

– Vi trenger og savner blant annet sekretærene. IKT-systemene er ikke gode nok til å erstatte dem. Opplevelsen blir derfor at økningen i personale til administrasjon og drift har kommet høyere opp i systemet, og vi mener det ikke har vært rett prioritering, sier Helle.

Les også: Kommunetopper vet ikke nok om eldretilbudet

Administrerende direktør i Helse vest, Herlof Nilssen, forklarer utviklingen med at det blir stadig flere krav om rapportering.

– Jeg har ikke noe bilde av at vi har flottet oss med administrativ ansatte, men det er en del rapporteringsoppgaver som ligger på offentlig sektor, som er med på å forklare veksten, sier han.

Les flere nyheter her.

Personvernpolicy