Etterspillet etter 22. juli-tragedien:Politi frykter rettssak

Fortsatt kan politibetjenter bli etterforsket for tjenesteforsømmelse 22. juli. Det kan også påvirke arbeidet for 22. julikommisjonen. Foto: Scanpix
Fortsatt kan politibetjenter bli etterforsket for tjenesteforsømmelse 22. juli. Det kan også påvirke arbeidet for 22. julikommisjonen. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politibetjenter frykter at forklaringene til 22. julikommisjonen kan bli brukt i en eventuell rettssak om tjenesteforsømmelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

22. julikommisjonen har intervjuet flere titalls politibetjenter om det som skjedde den dagen Anders Behring Breivik tok livet av 77 mennesker i Oslo sentrum og på Utøya.

Etter det ABC Nyheter kjenner til er flere tjenestemenn bekymret for at deres forklaringer kan sette dem i et dårlig lys, og at referatene kan komme til å bli brukt i en eventuell rettssak om tjenesteforsømmelse.

En av politibetjentene var særlig bekymret og har spurt fagforeningen om hjelp i forkant av avhøret.

Offentlig er det særlig rettet kritiske spørsmål til hva som skjedde i forkant og under politiets innsats ved Utøya-tragedien.

Både den enkelte betjent samt politiledelsens ordre og beslutninger, er blant de tema som skal granskes, selv om kommisjonen ikke tar stilling til eventuelt straffeansvar.

Beskytte egen interesse

Sentrale spørsmål er hvilken ordre de første betjentene som ankom fergeleiet hadde, hvorfor instruksen «Skyting pågår» ikke resulterte i en hurtigere inngripen for å stanse den pågående massakren, og hvordan politiet klarte å bruke 17 minutter lengre tid på å komme seg til Tyrifjorden enn ambulansepersonell som kjørte samme distanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ventet 17 minutter på politiet

Statsansatte har i utgangspunktet plikt til å forklare seg for kommisjonen. I dens mandat slår regjeringen også fast at «lojalitet i forhold til egen arbeidsgiver, må vike til fordel for behovet for å få klarlagt de faktiske forhold».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandatet sier ingenting om den enkeltes plikt til å beskytte seg selv.

22. julikommisjonens leder nekter å svare på gjentatte spørsmål om noen har påberopt seg retten til å verne seg selv fra senere straff under de intervju som har skjedd.

Alexandra Bech Gjørv svarer i stedet helt generelt på spørsmålet:

- Vi opplever meget stor åpenhet og imøtekommenhet fra både politidistriktene og de enkelte tjenestemenn.

Ekstern vurdering

Men kommisjonen har tidligere fått vurdert ulike problemstillinger knyttet til det som juridisk betegnes som selvinkrimineringsvernet , og om dette også gjelder ved forklaringer til kommisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er altså om en politibetjent må svare på spørsmål som kan avsløre mangler ved sin egen opptreden den 22. juli, og om dette så senere kan bli brukt mot betjenten i en rettssak.

En gjennomgang fra advokatfirma Kluge fra november i fjor skal, etter det ABC Nyheter kjenner til, konkludere med at selvinkrimineringsvernet neppe kan påberopes av de tjenestemenn som plikter å forklare seg for kommisjonen.

De viser til at kommisjonen ikke bedriver etterforskning, men foretar «en gjennomgang og evaluering for å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle fremtidige angrep».

Les også: Politiets forklaringer spriker

Men i Kluges eksterne gjennomgang uttrykkes det usikkerhet om hvorvidt forklaringen ikke likevel kan brukes som bevis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kluge viser til at det i avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og norsk rett finnes et relativt bevisforbud. Konkret har også Høyesterett i 2007 konkludert med at det sentrale «ved avgjørelsen av om vernet er krenket, er måten forklaringene er brukt på vurdert i et helhetlig lys».

- Kjenner problemstillingen

Lederen av Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, sier at problemstillingen har vært diskutert.

- Det har den, men i forbausende liten grad. Jeg tror det henger sammen med at en opplever det slik at kommisjonen jobber seriøst, sier han.

- Men det er en problemstilling jeg vet folk reflekterer over og er bevisste på.

Fagforeningen har ikke blitt spurt om å bistå enkeltmedlemmer under selve intervjuene, men selvinkriminering har vært diskutert på forhånd med minst ett medlem.

- All informasjon skal på bordet, fastslår Johannessen, som ikke vil spekulere i sjansene for at det vil bli reist tiltale for tjenesteforsømmelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg vil ikke svare konkret på det. Det er viktig å lete etter forbedringspunkter i forhold til ressurser, utstyr og muligheten for å gjøre en god jobb. Det har vært mye fokus på politiet i denne saken, men lite på det politiske ansvaret for at vi skal kunne gjøre en god jobb, mener han.

Ingen er anmeldt

Det inngår ikke i kommisjonens arbeid å vurdere et eventuelt straffeansvar i forbindelse med hendelsene, heter det også i mandatet.

Les også: Hva gikk galt hos Kripos?

Ved Spesialenheten for politisaker har man ikke mottatt anmeldelser knyttet til politiets operative handlinger 22. juli.

Der avventer en også resultatet av granskningene som skjer i blant annet Politidirektoratet og 22. julikommisjonen.

- Vi kan aldri lukke døra helt. Men så langt har vi ikke sett rimelig grunn til å iverksette egen etterforskning, sier enhetens leder Jan Egil Presthus.

Les flere nyheter