Meny

PRESIDENTVALG I FINLAND:

Fotballpresidenten, den grønne homsen og drittsekken

Konservative Sauli Niinistö (til venstre) eller grønne Pekka Haavisto? Søndag avgjør finnene hvem som blir deres nye statsoverhode. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finalen i det finske presidentvalget søndag blir mellom fotballpresidenten og homsen. Finlands mest omstridte politiker ble slått ut i innledende runde.

HELSINKI/OSLO (ABC NYHETER): Personlighet betyr all verdens når finnene velger president. De bryr seg ikke så mye om partiet kandidaten hører til. Ikke engang presidentkandidatene selv gjør det bestandig, men beveger seg fritt i forhold til programmene noen ganger.

Så hvem vinner finalen 5. februar og blir Finlands nye president?

Fotballpresidenten med en tragisk fortid?

Eller blir det den grønne homsen som skal danse seiers-valsen sammen med sin ecudorianske frisør-mann?

Søndag kommer annen og avgjørende valgomgang etter at ingen oppnådde 50 prosent i første valgomgang.

Blir det stang inn eller stang ut for presidenten i Finlands Fotballforbund, den konservative politikeren Sauli Niinistö?

Mannen som fortsatt får medfølelse fra hele Finland etter at han midt i et valgkampmøte i 1995 ble dratt ut av politiet.

Da fikk han beskjed om at kona var drept i en trafikkulykke. Selv overlevde han så vidt under tsunamien i Thailand i 2004.

Eller blir det De Grønnes populære Pekka Haavisto, den internasjonalt orienterte homsen som vinner byenes og ungdommens hjerter?

- Velgerne ser Haavisto som en ny politikertype. Han har vært miljøminister og etter mitt syn er han en grønn politiker som ikke har gjort som mange andre, beveget seg mot ytterste venstre.

Det sa den anerkjente analytikeren Torbjörn Kevin, sjefredaktør i dagsavisen Åbo Underrättelser på et presseseminar før valget.

Les også: Konservativ seier i finsk presidentvalg - grønn kandidat videre

De siste meningsmålingene fra NRKs kollega i Finland, YLE, tyder på at Niinistö, som tilhører Høyres søsterparti, er storfavoritt. Av dem som hadde bestemt seg, ville 62 prosent stemme på Niinistö, 38 på Haavisto.

Men 23 prosent av de spurte i målingen som ble offentliggjort torsdag, hadde ikke bestemt seg.

Ektefellene har seilt opp som krydder i den heftige valgkampen de siste to ukene.

Så mye prat har det blitt om Niinistös 30 år yngre kone Jenni og Haavistos 20 år yngre mann Antonio i tabloidene og utallige youtube-videoer, at kommentator Anne Suominen i YLEs svenskspråklige redaksjon ikke er alene om å være lei:

«Jenni och Antonio i all ära men nu är jag grundligt trött på Sauli Niinistös och Pekka Haavistos parförhållanden. Det kvittar lika om Jenni stryker skjortor, Sauli eller Lennu och om Antonio vill ha rosor av Pekka en gång i vecka eller mer. Också bögdebatten får gärna ebba ut», skriver hun.

Les også: Denne mannen kan bli Finlands neste president

Ungdommelig, men: Politisk er det ikke allverdens som skiller de to kamphanene. Trass i Haavistos friske stil, må han se seg slått av den gråere Niinistö, som er kjent fra sin tid som finansminister som meget streng.

76,5 prosent av ungdommene gikk for den konservative politikeren i 2. omgang av et eget ungdomsvalg som ble gjennomført. Og der var ikke den grønn Haavisto engang med i finalen.

For ungdommens 2. valg var den omstridte populisten som er forhatt i EU, Timo Soini.

Frelst Sannfinne: Soini er kjent som en svært EU-kritisk og patriotisk politiker. Mindre kjent utenlands er at han er helfrelst katolikk og går inn for totalforbud mot abort, også for kvinner som har blitt voldtatt.

- EU har allerede vunnet presidentvalget. Det skriver sjefen for vitenskapskommunikasjon ved Lapplands universitet i Rovaniemi, Markku Heikkilä i en kommentar torsdag.

Hans poeng er at Soini og Senterpartiets EU-kritiske kandidater er slått ut, og at de to gjenværende kandidatene er skjønt enige om å være EU-positive.

Så enkelt er det ikke. Flere eksperter ABC Nyheter møtte i Finland, understreker at valgskredet som ga Sannfinnene 20 prosent ved riksdagsvalget i høst, har tvunget alle de andre partiene til å dempe sin EU-entusiasme.

Selv veteranen Paavo Lipponens sosialdemokrater har måttet påta seg en mer kritisk retorikk, framholder valgforskeren Kimmo Grönlund:

- Lipponens parti framstår mer kritisk nå, av frykt for Soini, sa han rett før valget til en gruppe nordiske journalister.

- Det er naturlig når det oppstår arbeidsløshet og negative nyheter fra Europa, at det utnyttes av populistiske strømninger. Det har dessverre påvirket andre partier, sa Lipponen selv til oss seinere.

Finnene er entusiastiske, mye ivrigere på presidentvalg enn riksdagsvalg, trass i at den finske presidenten gradvis har blitt ribbet fra allmektige Kekkonen til nesten ikke å ha noe de skulle ha sagt nå.

- Presidentvalget er ikke så interessant politisk sett. Til tross for det, er det dette valget som vekker størst interesse, bemerker Kimmo Grönlund.

Fra hvit presidentmakt til parlamentarisme. Sjefredaktør Torbjörn Kevin som har skrevet en kritikerrost bok om presidentembetets rolle, forklarer den historiske utviklingen:

- Finland ble selvstendig 1917, og gikk inn i en blodig borgerkrig 1918. Seierherrene skrev historien og reglene, sier han.

Seierherrene var de sterkt høyreorienterte, «de hvite», som nedkjempet de røde og slaktet mange av dem ned.

- Da de hvite skrev grunnlov  i 1919, ville de balansere folkets makt i form av en folkevalgt Riksdag, ved hjelp av sterk presidentmakt. Men gradvis har vi beveget oss mot vanlig parlamentarisme, forklarer Kevin.

Makt eller ikke - søndag strømmer finnene til valgurnene som bare det.

Les også:

Forfatter: - Tusen finske barn døde i fangeleir i 1918

Finlands utenriksminister: - I beste fall virker ikke euro-pakten

Les flere nyheter her

Populært