Meny

Urolighetene i Syria:

Syrere trygler om hjelp

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minst 416 mennesker skal være drept i en kraftig militær offensiv mot den syriske byen Homs lørdag.
Krisen i Syria

* De første demonstrasjonene mot president Bashar al-Assads regime startet 15. mars i fjor.

* Ifølge FN er over 5.400 mennesker drept i uroen. Ifølge regimet er over 2.000 medlemmer av sikkerhetsstyrkene drept.

* EU, USA og Den arabiske liga har innført sanksjoner mot presidenten og hans regime.

* Syriske opposisjonsgrupper har gått sammen i Det syriske nasjonalrådet.

* Etter hardt press undertegnet regimet 19. desember en fredsplan fra Den arabiske liga og gikk med på å slippe observatører inn i landet. Planen innebærer løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer og forhandlinger med opposisjonen.

* Volden har siden økt i styrke og 28. januar besluttet Den arabiske liga å stanse observatørstyrkens arbeid.

* FNs sikkerhetsråd diskuterte før helgen et resolusjonsforslag som innebærer et krav om at Assad går av, men Russland ville ikke støtte resolusjonen. * Assad mener utenlandske krefter og terrorister står bak uroen og volden.

(Kilde: NTB)

Ifølge Syrian Observatory for Human Rights ble flere bydeler i Homs utsatt for granatangrep fra regjeringsstyrker lørdag.

De første meldingene gikk ut på at rundt 200 personer var blitt drept i angrepene, men utover lørdag har tallet steget til 416, melder TV-kanalen, Al Arabiya.

Tallet ventes å stige ytterligere ettersom over 1.300 personer skal være skadet, ifølge syriske aktivister.

Les også: Ingen FN-resolusjon om Syria

Angrepene er dermed de blodigste så langt i det 11 måneder lange opprøret mot det syriske regimet, melder nyhetsbyrået AP.

Syriske myndigheter avviser at de har angrepet byen, og hevder det er «væpnede banditter» som står bak, ifølge NTB.

- Ingen blir spart

Al Arabiya melder også at flere av de skadde skal være kvinner og barn.

- Vi satt inne i huset vårt da vi hørte bombingen. Vi følte at bombene falt over hodene våre, sier en innbygger i Khalidya til Al Arabiya.

Til TV-kanalen sier opprørslederen Obaida al-Nahas at de har informasjon om at president Assads styrker vil fortsette angrepene i fem dager og har fått ordre om å drepe tusener av sivile.

- Noen flere kvelder som dette og Homs vil bli slettet fra kartet. Vi blir massakrert. Hva er det sikkerhetsrådet venter på? spør Ammar, en innbygger i Bab Tamur-distriktet i Homs, til nyhetsbyrået AP.

Les også: Barn blir torturert i Syria

Urosenter

Homs har stått i sentrum for det ti måneder lange opprøret mot president Bashar al-Assad og hans regime.

Ifølge Abderrahmans gruppe ble det også drept 45 mennesker andre steder i Syria fredag, blant dem åtte desertører fra hæren.

FN oppga i forrige uke at 5.400 mennesker er drept siden opprøret startet i mars i fjor. Franske myndigheter anslo onsdag at omkring 6.000 mennesker er blitt drept i uroen.

Les også: - Nærmere 60 drept i Syria

Sikkerhetsrådet samles

Samtidig med at det kommer nye meldinger om voldshandlinger fra Homs, har FNs sikkerhetsråd besluttet å tre sammen lørdag morgen (klokken 15 norsk tid) for å stemme over en Syria-resolusjon.

Medlemslandene i Sikkerhetsrådet har forhandlet om en resolusjonstekst hele uka, men uten å komme fram til enighet.

Russland og Kina la ned veto

De to stormaktene Russland og Kina la ned veto og hindret dermed FNs sikkerhetsråd i å gi sin støtte til en arabisk fredsplan fort Syria.

Russland har tidligere gjort det klart at de kommer til å legge ned veto mot en resolusjon som slutter opp om fredsplanen utarbeidet av Den arabiske liga, blant annet fordi denne i praksis krever at Bashar al-Assad skal gi fra seg makten innen to måneder.

Heller ikke Kina vil slutte opp om en resolusjon som tar til orde for regimeskifte i Syria.

USA utenriksminister Hillary Clinton håper Russland vil endre mening, og Clinton hadde lørdag ettermiddag samtaler med den russiske utenriskministeren Sergei Lavrov.

Les også: - Syrias fall er uungåelig

Stormet syriske ambassader

Fredag skal demonstranter ha stormet de syriske ambassadene i Berlin, London og Kairo etter meldinger om nye voldshandlingene i hjemlandet.

I Berlin greide rundt 20 demonstranter av syrisk opphav å ta seg inn i ambassadebygningen fredag ettermiddag.

Demonstrantene smadret møbler og inventar, skrev slagord på veggene og hengte flagg ut av et vindu. Tysk politi var raskt på plass og pågrep inntrengerne, som senere ble løslatt.

I Egypts hovedstad Kairo tok demonstranter seg inn på ambassadeområdet natt til lørdag. Møbler og datamaskiner ble knust, og bygningen ble forsøkt påtent.

Egyptisk politi fjernet demonstrantene og pågrep seks menn. Senere på natten samlet rundt 200 demonstranter seg utenfor politistasjonen med krav om at de måtte bli løslatt. Også i London ble den syriske ambassaden gjenstand for protester natt til lørdag. Rundt 150 demonstranter omringet bygningen og fem ble pågrepet etter å ha tatt seg inn på ambassadeområdet, opplyser britisk politi.

Tunisia kutter forbindelsen

Lørdag ettermiddag ble det også kjent at Tunisia kutter forbindelsen til Syria og vil ikke lenger anerkjenne Syria under ledelse av president Bashar al-Assad, og vil utvise den syriske ambassadøren, opplyser den tunisiske presidenten.

President Moncef Marzouki la lørdag ut en melding på Facebook-siden sin der han skriver at «tunisiske myndigheter har startet prosedyrer for å få utvist den syriske ambassadøren fra landet».

– Tunisia vil også trekke tilbake all anerkjennelse av regimet som har makten i Damaskus.

Noen timere senere ble flagget over den syriske ambassaden i Tunis firet. Det fikk de omkring 200 demonstrantene som sto utenfor til å juble.

– Folket ønsker frihet for Syria, ropte de.

Det var innbyggerne i Tunisia som startet bølgen av folkelige krav om mer demokrati og frihet som spredte seg i Nord-Afrika og Midtøsten i fjor.

Les også:

Forbereder FN-slag om Syria

200 rasende demonstranter stormet Syrias ambassade

Ligaen planlegger maktoverføring i Syria

Les flere nyheter

Populært