Meny

Knuser kreft med immunceller

FORSKER PÅ KREFTVAKSINE: Sammen med forskerteamet sitt har professor Johanna Olweus funnet ut hvordan immunsystemet kan bekjempe kreft. FOTO: Yngve Vogt
FORSKER PÅ KREFTVAKSINE: Sammen med forskerteamet sitt har professor Johanna Olweus funnet ut hvordan immunsystemet kan bekjempe kreft. FOTO: Yngve Vogt
Immunceller fra friske individer kan bli den nye kuren mot kreft. Håpet er å kunne utrydde kreft for godt.
Kreft

• Kreft oppstår i normale celler der genstrukturen blir permanent skadet. Disse cellene gjør dermed ikke den oppgaven de skal i kroppen vår. I tillegg deler de seg uhemmet. Etter hvert dannes det en kreftsvulst i organet der den uønskede celledelingen startet.

• Immunforsvaret, deriblant kroppens T-celler, skal ta hånd om alle uønskede endringer i cellene våre. Når kreften har etablert seg, får kreftcellene av flere årsaker leve i en relativt fredelig sameksistens med immunforsvaret. Det skyldes blant annet at kreftcellene kan skille ut stoffer som hemmer T-cellene. Dessuten oppfatter ikke immunforsvaret kreftcellen som fremmed og farlig nok.

• For å få effektiv behandling med immunterapi må immunreaksjonen være kraftig. Ettersom kreften svekker kroppens eget immunforsvar, baserer den nye immunterapien seg på immunrespons fra et friskt individ.

• I dag brukes vanligvis to typer immunterapi som en del av standardbehandling av kreft. Problemet er at de ofte går til angrep på friske celler.

• Johanna Olweus og forskergruppen hennes har kommet fram til en metode der de lager T-celler som dreper visse typer kreftceller. Olweus mener den nye immunbehandlingen kan gis i kombinasjon med andre typer kreftbehandling, som antistoffer, cellegift og stråling. Cellegift (kjemoterapi) og stråling kan være slagkraftige metoder for å fjerne en kreftsvulst, men skader også normale celler.

• Cellene lager proteiner som ivaretar en rekke livsviktige oppgaver.

Bruk av antistoffer i kreftbehandlingen er begrenset fordi antistoffene bare kan gjenkjenne proteiner på celleoverflaten. T-celler kan også gjenkjenne proteiner inne i cellene, hvor det store flertallet av proteinene finnes. Den nye terapien til Olweus forskergruppe kan rettes mot de proteinene som finnes inne i cellene, og som er viktige for kreftcellenes overlevelse.

 Les mer i forskningsmagasinet Apollon 2012/1.

Dagens kreftvaksiner er dessverre ikke helbredende.

– Vaksinene baserer seg på at pasientens eget immunforsvar skal stimuleres til å angripe svulsten. Til tross for den store forskningsinnsatsen over hele verden de siste tiårene, er resultatene begrenset, forteller professor Johanna Olweus på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun har sammen med sitt forskerteam funnet fram til en helt ny måte å bruke immunsystemet til å angripe kreft på. I stedet for å lage en vaksine som bygger opp pasientens eget immunforsvar, består vaksinen av en kraftig immunrespons fra friske personer.

– Undersøkelsene våre viser at de friske immuncellene angriper og dreper kreftcellene svært effektivt, sier hun til forskningsmagasinet Apollon.

Immunsystemet må reagere

For å forstå nyvinningen må man først forstå hvorfor det har vært så vanskelig å vaksinere seg mot kreft.

Vaksinering mot infeksjonssykdommer har vært et av de største fremskrittene i medisinens historie. Immunsystemet gjenkjenner virus og bakterier som både farlige og fremmede. Når man vaksinerer seg mot virus, varsles immunsystemets fotsoldater – T-cellene – slik at de er forberedt. Da kan immunsystemet senere slå ned denne virussmitten så kjapt at vi ikke merker det.

– Det har derimot ikke vært like vellykket å overføre den samme metoden til kreft, poengterer Olweus.

Når kreften har etablert seg, lever den i relativt fredelig sameksistens med immunforsvaret. Det man egentlig trenger, er et immunforsvar som reagerer med et avsindig raseri.

Dessverre gir ikke kreftcellene nok faresignaler, fordi de i liten grad gir betennelse. Betennelse er viktig for at immunsystemet skal reagere.

– Når T-cellene ikke oppfatter kreftcellene som farlige, tar T-cellene livet av seg selv. Dette skjer først og fremst med de T-cellene som hadde hatt muligheten til å gi den mest effektive responsen, sier Olweus.

Forklaringen er at immunsystemet vårt forsøker å sikre oss mot overreaksjoner på eget vev.

Les også: - Skader i genene bestemmer om du får kreft

Dreper visse typer kreftceller

En immunrespons fra en frisk person overføres til pasienten som en form for vaksine. Målet er at den skal fungere uavhengig av pasientens eget svekkede immunforsvar.

Her har det vært flere suksesshistorier tidligere, men bivirkningene kan også være alvorlige. I tre av fire tilfeller angriper de tilførte T-cellene også normale celler i hud, lever og tarm. I verste fall kan pasienten dø av behandlingen.

Gjennombruddet til Olweus og hennes forskergruppe er at de har klart å lage en metode som skiller mellom ønsket og uønsket effekt. For å fremstille de ønskede T-cellene bruker de celler fra friske frivillige.

– Metoden vår brukes nå til å lage T-celler som dreper visse typer kreftceller, opplyser professoren.

Resultatene er publisert i flere internasjonalt anerkjente journaler. Nå vil Olweus et skritt videre.

– T-celler dreper på en annen måte enn antistoffer og cellegift. T-celler kan derfor ha god effekt når behandlingen med antistoffer og cellegift ikke fungerer. Men all behandling som involverer bruk av celler, er meget ressurskrevende. Et annet mål for immunterapien vår er derfor å benytte de T-cellereseptorene som fungerer som «målsøkende raketter».

Disse kan produseres som løselige molekyler, og kan gis som en intravenøs kur. Metoden er søkt patent på, og den ble i fjor premiert med en innovasjonspris.

Les også: Vibekes kreft ble oppdaget for sent

Håper å utrydde kreft

Johanna Olweus tror behandlingen kan løse et av dagens store problemer i kreftbehandling.

Hun mener behandlingen kan gis i kombinasjon med både antistoffer, cellegift og strålebehandling. Etter cellegift og strålebehandling er det imidlertid fortsatt løse kreftceller rundt omkring i kroppen.

– Denne immunterapien har muligheten til å ødelegge også disse kreftcellene uten å skade nabocellene. Det er viktig. Håpet vårt for fremtiden er at kreften kan utryddes for godt, men vi må utvikle dette trinnvis. Vi ser for oss at denne behandlingen kan skreddersys for alle typer kreft i organer vi kan klare oss uten, slike som prostata, eggstokk og bryst. Behandlingen kan dessuten fungere mot kreft i organer som i dag kan erstattes ved transplantasjon, som blod, nyre og lever. Vi ønsker at den nye behandlingen vår kan prøves ut på pasienter i løpet av noen år, forteller Johanna Olweus til Apollon.

Les også:

140.000 får tilbud om å undersøkes for tarmkreft

- Nakenscanning kan gi kreft

Elisabeth (39) lever med uhelbredelig kreft

Les mer om helse

Les flere nyheter

Annonse
Populært