
Dragkamp om «filleryer» på Trondheim Torv

Planene om opprusting av Trondheim Torv møter motstand. Både Arbeiderpartiet og Høyre sier nei takk til «filleryer» på torget.
– Vi skal legge til rette for aktiviteter som trekker flere folk til torget. Men det må ikke skje på en måte som ødelegger identiteten til Trondheim Torv, sier Geir Waage, gruppeleder for Ap i Trondheim bystyre.
Han har ikke sans for planene om «filleryer» i stein langs linjene der de fleste krysser torget. Han vil også bevare det velkjente soluret ved foten av Olav Tryggvason-støtten.
Sentrale høyrepolitikere i Trondheim har også avvist planene om «filleryer» og fjerning av soluret.
Trondheim Torv er knutepunktet i Cicignons storstilte, barokke byplan for Trondheim, som ble laget etter bybrannen i 1681.
Private sponsorer
Trondheimspolitikerne skal i løpet av våren ta stilling til nye planer for opprustning av Trondheim Torv. En privat sponsorgruppe, med investorene Odd Reitan og Ivar Koteng i spissen, har sagt seg villig til å bidra med 50 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen de har også stilt krav til hvordan de mener torget bør utformes. De ønsker et mer intimt torg med flere serveringsplasser og mer «trøndersk» preg.
Både Reitan og Koteng har vært med i en egen gruppe som har fulgt arbeidet med den nye torgplanene tett.
Bekymret
Den kjente trondheimskunstneren Håkon Bleken er bekymret for hva restaureringsplanene vil resultere i, og har bedt riksantikvar Jørn Holme engasjere seg i framtidsplanene for Trondheim Torv.
Men Aps gruppeleder Geir Waage ønsker ingen detaljstyring fra Riksantikvaren.
– Vi kan ikke frede Trondheim Torv. Vi ønsker å skape mer liv på torget, slik at det ikke bare blir en forblåst, øde plass. Men selve strukturen ligger fast. Den er en del av Trondheims identitet, sier Waage til NTB.
Han understreker at det er byens politikere som avgjør hvordan torget skal opprustes.
– Jeg er glad for at Reitan og Koteng vil være med og finansiere opprustningen av Trondheim Torv. De har selvsagt rett til å ytre seg, men de har ingen vetorett. Det er vi som folkevalgte som fatter det endelige vedtaket, og som må kunne stå for det, sier Waage.