Nord-Irland: 40 år siden den blodige søndagen
Det begynte som en fredelig borgerrettsmarsj og endte i en blodig tragedie. Det har gått 40 år siden «den blodige søndagen» i Londonderry i Nord-Irland, der britiske soldater skjøt og drepte 14 ubevæpnede katolikker.
I mange år var Bloody Sunday, den 30. januar 1972, et verkende sår i nordirsk og britisk politikk. Men det hersker fred i Nord-Irland nå, og etter hvert er begivenhetene i byen som katolikkene bare kaller Derry, blitt et historisk mer enn politisk diskusjonstema.
– Bloody Sunday forgiftet hele byen. Man kunne så å si føle det på kroppen. Men nå er atmosfæren annerledes. Kulturelt og sosialt har vi kommet oss videre, sier Pat McArt, som i nesten et kvart århundre var redaktør for avisen Derry Journal.
«Lang vei å gå»
– Folk er ikke lenger så sinte, og saken står ikke lenger øverst på dagsordenen. Men mange mener fortsatt at vi har en lang vei å gå før vi kan si oss ferdige med saken, sier sosialarbeider Tommy McCourt til avisen Belfast Telegraph.
Les også: Nye voldsepisoder og opptøyer i Nord-Irland
Mer enn 1.000 mennesker deltok i helgen i en marsj til minne om de drepte. Men blant dem var få med direkte tilknytning til dødsofrene – de pårørende foretrakk å være til stede under en utendørs gudstjeneste med nedleggelse av kranser og ett minutts stillhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStorbritannias statsminister David Cameron fikk ros for at han i 2010 offentlig innrømmet at dødsofrene ikke hadde gjort noe galt og ba om unnskyldning på vegne av nasjonen. Men i Derry fins det fortsatt mennesker som ikke kan si seg ferdige med tragedien.
Kjemper for tiltale
– Det Cameron gjorde, var beundringsverdig. Men da han sa at skytingen var grunnløs og urettferdig, innrømmet han egentlig at det ble begått drap. Jeg vil kjempe for at det skal reises tiltale så lenge jeg orker, sier Liam Wray som mistet sin 17 år gamle bror Jim i skytingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDetaljene i det som skjedde på januarsøndagen for 40 år siden, er fortsatt omstridte. Demonstrasjonsmarsjen ble holdt i protest mot den britiske politikken med å fengsle – «internere», som britene kalte det – terrormistenkte uten å stille dem for retten.
Les også: Væpnet gruppe gir opp kampen i Nord-Irland
Britene hadde lagt ned forbud mot marsjen, selv om arrangørene hadde lovet at den skulle gå fredelig for seg. Britiske soldater som var utplassert i sentrum av Derry, åpnet likevel ild og drepte 14 mennesker, mens 13 andre ble skadd.
Hvitvasking?
Allerede i april 1972 la den britiske dommeren Lord Widgery fram en rapport om Bloody Sunday. Widgery hevdet at det var demonstrantene og ikke soldatene som hadde skylden for skytingen i Derry. Rapporten ble stemplet som en «hvitvasking» av de virkelige forholdene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Fant bombe i Belfast sentrum
I 2010 kom det en ny granskningsrapport, ført i pennen av den framtredende dommeren Lord Saville. Her ble det slått fast at de britiske soldatene skjøt først, og det var Saville-rapporten som fikk David Cameron til å be de etterlatte om tilgivelse.
Striden om hva som skjedde på Bloody Sunday fortsetter, men tonen i debatten har endret seg. Det henger selvsagt sammen med at den væpnede konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland stort sett har veket plass for politisk samarbeid.