Stoltenberg beklager deportasjon av jøder

Statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) i samtale med Samuel Steinmann under en minnemarkering på Akershuskaia på den internasjonale Holocaust-dagen fredag. Foto: Erlend Aas / Scanpix.
Statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) i samtale med Samuel Steinmann under en minnemarkering på Akershuskaia på den internasjonale Holocaust-dagen fredag. Foto: Erlend Aas / Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

For 70 år siden ble Samuel Steinmann og 531 andre norske jøder deportert med fangeskipet Donau. Først fredag kom beklagelsen fra en norsk statsminister.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det gjør godt å få den unnskyldningen og oppmerksomheten, men jeg har ærlig talt ikke tenkt noe videre på at en offisiell norsk beklagelse ikke har kommet før, sier Steinmann til NTB.

88-åringen er den eneste gjenlevende fra DS Donau som la ut fra Oslo havn 26. november 1942. Auschwitz var endestasjon for fangene om bord – menn, kvinner og barn. Kun ytterst få skulle vende tilbake.

Samul Steinmanns bror Harry var blant de uendelig mange som døde.

– Uten å frata nazistene ansvaret er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under en minnemarkering på Akershuskaia i Oslo i anledning den internasjonale holocaustdagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Takket

Samuel Steinmann reiste seg og takket Stoltenberg personlig for ordene.

Det er første gang en norsk statsminister uttrykker en slik beklagelse, selv om en vedkjennelse av norsk ansvar lå implisitt i restitusjonsoppgjøret som ble fullført i 1999. Da bevilget Stortinget 450 millioner kroner til erstatning for eiendom og formuer som ble fratatt norske jøder under krigen.

– Beklagelsen var tydeligere og mer konkret enn vi har hørt tidligere fra offisielt norsk hold. Den retter søkelyset mot alle norske, både instanser og personer som på en eller annen måte var involvert i holocaust, sier historiker Odd-Bjørn Fure, direktør ved Holocaust-senteret i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Jens Stoltenberg sier til NTB at han mente å uttrykke en beklagelse «på vegne av oss alle».

– En beklagelse burde ha kommet før, men det er aldri for sent å erkjenne feil. I arbeidet med talen har jeg sett at disse ordene har manglet. Det var viktig at de kom, som en forsterkning av det økonomiske oppgjøret, sier Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Markering

KrFs Hans Olav Syversen er blant dem som har etterlyst en offisiell norsk beklagelse. Han er tilfreds med at den endelig har kommet.

– Dette er også viktig for vår selvforståelse av det som skjedde i vårt eget land den gangen, sier Syversen.

Statsministeren trakk i sin tale fram skjebnen til 22 år gamle Ruth Maier som ble drept i gasskammeret i Auschwitz.

– I løpet av krigen ble 772 norske jøder og jødiske flyktninger deportert. Bare 34 overlevde, sa Stoltenberg og la til at det smerter ham å se at ideene som førte til holocaust fremdeles lever.

– Også norske jøder forteller at de lever i frykt. Slik skal vi ikke ha det i Norge, sa Stoltenberg.

Les også: Ett av tre jødiske barn hetses

Under minnemarkeringen på Akershuskaia fredag ble søkelyset også rettet mot andre grupper som ble ofre for nazistisk forfølgelse, som romfolk, funksjonshemmede og homoseksuelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn poengterte at de norske jødene hittil ikke er blitt behandlet som en integrert del av norsk krigshistorie. Odd-Bjørn Fure gir ham rett i at historieskrivningen er mangelfull på dette punkt.

– Vi mangler en helhetlig framstilling av jødisk historie og det norske holocaust, sett i sammenheng, sier Fure.

Les flere nyheter her