Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Innledes formelt 3. januar og ender på partienes landsmøter til sommeren.
* I år er det bare Republikanernes prosess som er interessant, siden det ikke ventes demokratiske motkandidater mot president Barack Obama.
* Rundt tolv delstater avholder nominasjonsmøter, mens resten har nominasjonsvalg.
* Nominasjonsmøter (caucuses) er private møter i hver enkelt valgkrets der registrerte partitilhengere møtes for å diskutere og stemme over de ulike kandidatene. Resultatene sendes videre i partiapparatet som utpeker delegatene.
* Nominasjonsvalg (primaries) er offentlig arrangerte valg der velgerne stemmer på en kandidat, akkurat som ved vanlige valg. I de fleste stater er valget begrenset til registrerte partitilhengere, men noen stater åpner for at alle kan delta.
* Både etter nominasjonsmøtene og -valgene utpekes eller velges delegater til partienes landsmøter.
* I noen stater tar vinneren alle delegatene, i andre fordeles de etter stemmetall
* Det første nominasjonsmøtet er i Iowa 3. januar.
* Det første nominasjonsvalget er i New Hampshire 10. januar. Deretter følger South Carolina 21. januar og Florida 31. januar
* Texas avholder både nominasjonsmøter og nominasjonsvalg.
* På supertirsdagen 6. mars avholder tolv delstater nominasjonsmøter eller nominasjonsvalg. Siste valg er 26. juni, men normalt er det klart lenge før hvem som blir kandidaten
* Republikanernes landsmøte finner sted i Tampa i Florida 27.– 30. august, og Demokratenes i Charlotte i North Carolina 3.– 6. september.
* Valget er 6. november.
– Nominasjonssystemet i USA er både fascinerende og interessant. Tenk om vi kunne hatt tilsvarende system i Norge. Da hadde garantert sammensetningen av Stortinget vært annerledes, sier Knut Roger Andersen, som er lokalpolitiker for Ap i Oslo.
I USA skal delstater holde enten nominasjonsvalg eller nominasjonsmøter før republikanerne formelt velger presidentkandidat på landsmøtet 27. august. Demokratene slipper nominasjonskamp i årets valg ettersom president Barack Obama stiller til gjenvalg. Han må imidlertid formelt nomineres på partiets landsmøte 3. september.
– Norske partier kunne åpnet nominasjonsmøtene sine, for eksempel ved at kandidatene måtte reise rundt til ulike miljøer i partiene og være ute. Medlemmene kunne stemt på kandidater i direkte voteringer istedenfor som i dag, at de har representantskap hvor delegerte representanter velger kandidatene. Det hadde vært interessant å teste ut i forkant av stortingsvalget i 2013, sier Knut Roger Andersen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Gingrich-seier er godt nytt for Obama
Også Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn mener nominasjonsprosessene i Norge er for lukket.
– Vi har mye å lære av hvordan de amerikanske partiene velger sine kandidater, sier Sveinung Rotevatn til Tv2.no.
– Dessverre sitter det for mange anonyme folkevalgte i både Storting og kommunestyre - og fylkesting i dag, som aldri tør å ta skikkelig standpunkt og vise sin ombudsrolle. I USA har du et system hvor alle må ut, sier Knut Roger Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan tror mange norske stortingsrepresentanter ville slitt om de ble stilt overfor amerikanske velgere.
– Kandidater i USA stiller til valg på tydelighet og forpliktelse overfor velgere. Du blir stilt til ansvar opp mot nominasjonen og deretter valget. I Norge kan du gjemme deg bort i partiene, sier Andersen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Brakseier for Newt Gingrich i Sør-Carolina
Ap-politikeren hyller særlig folkeligheten i amerikanske valg.
– Folk engasjerer seg massivt. Velgere driver omfattende husbesøk og arrangerer møter, bedriftsbesøk og skolebesøk for å promotere sine kandidater. Deltakelsen er ikke bare bredere under presidentvalg. Slik er det også når sheriffer, senatorer, borgermestere og guvernører skal velges.
Andersens partikollega Marit Nybakk er en av de mest erfarne representantene på Stortinget. Hun sier blankt nei til et amerikansk nominasjonssystem i Norge.
Les også: Her blir Gingrich forbannet
– Det amerikanske systemet forutsetter at du har penger, og det begrenser hvem som kan stille til nominasjon. Rekrutteringen til politikken blir skjev, og det er ikke å noe å trakte etter i Norge, sier hun til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun sier det finnes åpning hos norske partier for å nominere kandidater gjennom uravstemming, og viser til det historiske nominasjonsmøtet i Oslo SV i 2008. Akhtar Chaudhry og Heikki Holmås kjempet den gang om å bli nominert inn på Stortinget, en kamp Holmås gikk seirende ut av.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Prostituerte vil ha Ron Paul
– Styrken med det norske demokratiet er at alle kan melde seg inn i et parti og bli nominert selv om du ikke har fem øre, mener Marit Nybakk.
Hun er langt på vei enig med partikollega Andersen i at norske stortingspolitikere er for anonyme.
– De fleste er synlige i sitt nærmiljø gjennom lokalaviser, men det er ikke så lett å komme på i de store avisene hvis du ikke har en fremskutt posisjon. Samtidig består jobben som stortingsrepresentant av mye papirarbeid. Vi har ikke den samme staben med ansatte som amerikanske politikere har. Likevel bør vi komme oss ut av kontoret så ofte vi kan, og det fleste gjør også det, bedyrer Nybakk.
Neste nominasjonsvalg i USA er i Florida tirsdag 31. januar.
