EU kan få sitt 28. medlem:Kroatene ventes å si ja til EU

Undertegnet: Den kroatiske statsministeren Jadranka Kosor undertegnet medlemskapsavtalen med EU 9. desember. Foto: Scanpix/AP Photo/Michel Euler.
Undertegnet: Den kroatiske statsministeren Jadranka Kosor undertegnet medlemskapsavtalen med EU 9. desember. Foto: Scanpix/AP Photo/Michel Euler.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerne ventes å si et klart ja til Kroatias EU-medlemskap når de går til valgurnene i en folkeavstemning søndag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Kroatia:

*Kroatia ligger i det sørøstlige Europa og har en lang kyst mot Adriaterhavet som mange nordmenn har oppdaget som ferieland.

*Befolkningen utgjør 4,2 millioner ifølge en folketelling i 2011. Hovedstad er Zagreb.

*Kroatia grenser til Slovenia, Ungarn, Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina.

*Kroatia ble medlem av NATO i 2009 og har en stående væpnet styrke på 25.000 soldater.

*Gjennomsnittlig månedslønn er cirka 5.600 kroner.

*Offisiell arbeidsløshet er 17,9 prosent.

*Økonomisk vekst spås å bli 0,4 prosent i år.

*Inflasjonen er 2,3 prosent.

*Utenlandsgjelden var på 47,2 milliarder euro, tilsvarende 102 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i juni 2011.

(Kilde: AFP) (©NTB)

Selv om skepsisen er økende til hvilke mirakelkurer EU kan by på, regner de fleste observatører med at 50-60 prosent av velgerne vil si ja.

Det vil i så fall skje 20 år etter at Kroatia ble anerkjent som selvstendig stat. Den gang brøt de ut av Jugoslavia.

Medlemskapet blir likevel ikke realitet før 1. juli 2013.

Fra før er det bare Slovenia av de tidligere jugoslaviske republikkene som er blitt EU-medlem. Men Makedonia, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kosovo ønsker også å komme inn.

President Ivo Josipovic har uttalt at å si nei til EU-medlemskapet nå vil være uansvarlig. Utenriksminister Vesna Pusic sier at et ja er nødvendig for at Kroatia skal overleve økonomisk.

Stabilitet

Kroatias stabilitet var hva nåværende utenriksminister Pusic understreket i et intervju med NTB i fjor.

– Min oldemor, min bestemor, min mor, jeg og min datter på 25, alle ble født i samme by, Zagreb, og de som er døde, døde også i samme by. Men ingen av oss vil være født og ha dødd i samme stat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette gjelder for alle familier. for alle som er blitt født og har dødd her i det som regnes som høy alder de siste 150 årene. Ingen har dødd i den staten de ble født inn i. Det viser hvor viktig det er for oss å få stabilitet, understreket Pusic.

Skjebnespørsmål

– EU er et skjebnespørsmål, mener Zarko Puhovski (64), professor i filosofi ved universitetet i Zagreb. Han er også en kjent kommentator og uavhengig stemme helt siden han i 1964 klarte å bli utvist fra det kommunistiske ungdomsforbundet for å ha lest et stykke høyt om sex, kjærlighet og kondomer for over 400 medelever og lærere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Puhovski er skeptisk til EU, men vil være skeptiker fra innsiden.

– Jeg vil gjerne si mye kritisk om EU, men som borger av et land som er med! For etter mitt syn har Kroatia allerede alle de negative forholdene du kan finne i EU, men ikke et eneste av de positive. Vi kan spille en beskjeden rolle innenfor institusjonene, og det er her vi er. Vi kan ikke flytte til Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– EU er det minste av flere onder, og EU er ikke det utopia som mange politikere vil ha det til. Politikerne kan ikke si det. Men jeg er professor i filosofi. Jeg kan si det.

Bombardert

De siste ukene er kroatene blitt bombardert med EU-vennlig propaganda i form av avisannonser og plakater. Radio og TV har hatt en skur av programmer om saken. Også den katolske kirken har kastet seg inn for å avvise at den nasjonale selvbestemmelsen blir svekket.

Forventningen om en klar ja-seier går imidlertid hånd i hånd med lavere entusiasme for hva EU-medlemskapet vil by på. Medlemskap har ikke reddet andre ekskommunistiske stater fra å merke krisen.

- Ingen entusiasme

– Det er ingen entusiasme i 2012. Det er for sent for det, sier den 35 år gamle læreren Mirela Banovic i Zagreb til nyhetsbyrået AFP.

Hun skal stemme ja, men sier hun ikke gleder seg over hva EU-medlemskapet vil by på.

Men den manglende entusiasmen slår ikke ut i noen stor oppslutning på nei-siden. Bare noen få hundre møtte fram til en nei-demonstrasjon i sentrum av Zagreb forrige helg.

Det er ikke krav til hvor mange av velgerne som må delta i folkeavstemningen, og én stemme over 50 prosent vil være nok til å avgjøre utfallet.

Les flere nyheter her.