Frykt for militærkupp i Pakistan

Forholdet er nå svært spent mellom statsminister i Pakistan Yusuf Raza Gilani (t.v) og landets hærsjef Ashfaq Parvez Kayani (t.h.)(Foto: Scanpix).
Forholdet er nå svært spent mellom statsminister i Pakistan Yusuf Raza Gilani (t.v) og landets hærsjef Ashfaq Parvez Kayani (t.h.)(Foto: Scanpix).

Pakistans statsminister Yousuf Raza Gilani ba fredag parlamentsmedlemmer om støtte, og uttalte at de må velge mellom demokrati og diktatur. Han ligger i en beinhard konflikt med landets væpnede styrker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Militæret i Pakistan fører et tydeligere trusselspråk nå enn vi har sett på veldig lenge, sier representant for Kirkens Nødhjelp i Pakistan Petter Eide til ABC Nyheter fredag kveld.

- Jeg vet ikke hvor reelle truslene er eller om de vil ta over i løpet av helga, men situasjonen er svært alvorlig.

Statsministeren advarer

Det spente forholdet mellom regjeringen, ledet av Pakistans statsminister Yousuf Raza Gilani, og hæren i landet har tilspisset seg til en situasjon der et militærkupp kan forekomme når som helst i løpet av de neste dagene.

Statsministeren har selv advart mot at noe kan komme til å skje.

- Nå må vi bestemme om vi skal ha demokrati eller diktatur i dette landet. Selv om vi skulle ha begått noen feil innebærer ikke det at demokratiet eller parlamentet bør straffes, sa Gilani i en tale til landets parlament fredag.

Nekter å etterkomme høyesterett

Den konfliktfulle situasjonen har sin bakgrunn i blant annet en korrupssjonssak mot statsministeren der han nekter å etterkomme høyesteretts anmodning om granskning av anklagene.

En annen årsak er Memogate-saken der det blir hevdet at statsministeren var sentral i oversendelsen av et skriv til CIA der han skal ha bedt USA om beskyttelse fra sin egen hær. Høyesterett har innledet en granskning også av denne saken.

- Når regjeringen ikke bøyer seg for høyesterett kan militæret gå ut og tvinge gjennom høyesteretts beslutning, sier Eide.

- Et tilbakeslag for demokratiet

Det kan komme til å bety en fullstendig maktovertakelse i landet.

- Hæren markerer at de har den reelle kontrollen i landet. Et militærkupp vil være et stort tilbakeslag for demokratiet i Pakistan, sier han.

Pakistan har opplevd hele tre suksessfulle militærkupp i landet siden frigjøringen fra India i 1947.

Det siste var fra 1999 til 2008 og var et «fredelig kupp».

Analytikere som uttaler seg til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid at et tidlig valg kan være et mer sannsynlig resultat, tross den spente situasjonen i landet.

Tror ikke på kamphandlinger

Dersom det kommer til et kupp tror Eide det også denne gangen vil kunne gå fredelig for seg.

- Om det skjer blir det nok helt ublodig. Det blir ingen kamphandlinger. Hæren kommer til å gå rolig inn og overta presidentboligen. Mange pakistanere vil være fornøyde med det. De er opptatt av ting som strøm og billig bensin og vil nok ikke ha noe imot en maktovertakelse, sier Eide.

Han understreker at det er umulig å vite sikkert hva som vil hende. Om vi ser til 70-tallets militærkupp i Pakistan innebar det forfølgelse og en radikal innstramming av lovverket for sivilbefolkningen i landet.

- Militærhjelp er utenkelig

I Memogate-skandalen hevdes det at Pakistans president skal ha bedt om både diplomatisk og militær hjelp for å beskytte seg mot hæren i landet. En eventuell militær assistanse fra USA er fullstendig utenkelig, mener Eide.

- Pakistan er en atomvåpenmakt. Ingen vil yppe seg mot Pakistan fordi konsekvensene av det er uoversiktelige. Verken USA eller Storbritannia vil gå inn militært og beskytte en slik regjering, men på et diplomatisk nivå vil statsminister Gilani nå be om at USA og Storbritannia skal markere at dette er en uakseptabel situasjon, sier Eide.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden