Afrika blir stadig sterkere

Per i dag mottar over en tredel av afrikanske land bistand som tilsvarer mindre av 10 prosent av egne skatteinntekter.

Det er et klart tegn på at utviklingen går i riktig retning, konkluderer rapporten African Economic Outlook.

- Selv om bistanden fortsatt overskrider de 10 prosentene i 34 land, så har også disse landene vist en utvikling som går i retning av stadig høyere skatteinntekter, sier finansanalytiker og eiendomsinvestor Ken Mwai til ipsnews.

- Tiltrekker private investorer

Et land som Mosambik har nesten doblet sine skatteinntekter på få år, mens Liberia det siste tiåret har økt andelen skatteinntekter fra seks til 20 prosent.

I 2011 var Liberia best av de afrikanske landene i FNs årlige kåring av verdens beste land å bo i.

Mwai, som selv holder til i Kenya, sier til ipsnews at selv om landet fortsatt er avhengig av bistand så bidrar det samtidig til å gjøre landet mer selvstendig.

- Bistanden gjør at vi får bygd opp infrastrukturen. For eksempel har Kenya fått bygd et topp moderne nettverk av veier, noe som gjør investeringer i eiendom svært attraktivt i regionen. Dette tiltrekker igjen private investorer, som vil ha en positiv effekt i form av utvikling og økte skatteinntekter, forklarer Mwai.

Les også: Afrikas solstråler er fremtiden

Tusenårsmål innen rekkevidde

Men selv om det går fremover økonomisk for mange land i Afrika, så er det fortsatt en lang vei å gå for flere av kontinentets 54 land.

Kenyanske jenter leker seg på festival utenfor Kenyas hovedstad Nairobi, 6. november i fjor. Foto: AP Photo / Ben Curtis.

I 12 av landene er bistandsinntektene fortsatt høyere enn skatteinntektene, men også her ser økonomianalytikere positiv utvikling.

I et land som Tanzania, som i fjor mottok nærmere 3 milliarder dollar i bistand, anslår analytikere at den pågående økningen i privat-offentlige partnerskap vil gjøre landet mer selvforsynt i fremtiden.

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) må afrikanske land bli nødt til å investere minst 25 prosent av sin BNP, for å oppnå tusenårsmålene som er satt.

Det vil igjen kreve at en høyere andel av inntektene legges av til innenlandsk sparing, for å møte de utviklingsbehov som eksisterer.

Tusenårsmålene er en serie med utviklings- og anti-fattigdomsmål vedtatt av FN i 2000, med 2015 som tidsfrist.

I 2010 uttalte statsminister Jens Stoltenberg at han var skeptisk til om målene var realistiske da de ble vedtatt, men at han nå tror målene kan nås.

Les også: Løfter hele Afrika

Les også: Afrika erobrer rommet

Les også: - Norske bønder likgyldig for Afrika

Les flere nyheter