Bruker voldtekt som våpen

SIVILISTER fra den burmesiske Karen-minoriteten på flukt fra det statlige militæret, som ifølge flere rapporter har stått stått bak hundrevis av voldtekter og drap på kvinner tilhørende etniske minoriteter i Burma. Foto: AP
SIVILISTER fra den burmesiske Karen-minoriteten på flukt fra det statlige militæret, som ifølge flere rapporter har stått stått bak hundrevis av voldtekter og drap på kvinner tilhørende etniske minoriteter i Burma. Foto: AP

Hæren i Burma voldtar systematisk kvinner for å undertrykke landets etniske minoriteter, og slå ned opprør, ifølge ny rapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den pågående konflikten mellom militante Kachin Independence Army og det burmesiske militæret avdekker utbredt bruk av voldtekt som et militært våpen, skriver nettstedet IPS.

Ifølge Kachin Woman’s Association of Thailand (KWAT) skal minst 37 kvinner ha blitt voldtatt av burmesiske soldater i juni og juli alene.

– På bakgrunn av tilfellene vi har dokumentert, og den stadig mer tilspissede konflikten som pågår, kan vi med sikkerhet si at militæret bruker voldtekt som våpen mot kvinner, sier KWAT-grunnlegger Shirley Seng til IPS.

– Stigma knyttet til voldtekt

Kvinnerettighetsgrupper som opererer på grensen mellom Burma og Thailand, har dokumentert 81 tilfeller av voldtekt mot kvinner de siste åtte månedene. I 36 av disse tilfellene skal også voldtekstofferet ha blitt drept av soldatene.

I tillegg har paraplyorganisasjonen Woman’s League of Burma (WLB) det siste tiåret dokumentert hundrevis av saker som tyder på at voldtekt brukes bevisst av militæret for å slå ned opprør.

– Vi vet at dette er tilfellet fordi når vi selv intervjuer ofrene, forteller de at soldatene selv selv sier at voldtekt bevisst blir brukt som våpen, forteller Seng.

Voldtektsofrene lever ikke bare i frykt for nye overgrep fra militæret, men også fra lokalsamfunnet. Årsaken er det det sosiale stigmaet som forbindes med voldtekt, avslører lokale rapporter.

Les også: Største protest siden 1988 mot Burmas junta

Pågått i et halvt århundre

Dagens konfliktsituasjon strekker seg så langt tilbake som til dannelsen av den burmesiske staten i 1948. Da krevde representanter for en rekke etniske minoriteter, som samlet utgjør rundt en tredel av Burmas befolkning, selvstyre.

Blant flere av minoritetene sprang det opp væpnede grupper. Etter militærkuppet i 1962 har regjeringen svart med massiv militær mobilisering i områder hvor disse grupperingene holder til.

Les også: Burma har løslatt ledende dissidenter

Siden den gang har historier om vold, drap og forfølgelse av minoritetsmiljøene i Burma dukket opp jevnlig.

Selv om det er vanskelig å verifisere akkurat hvor eksplisitte ordrene om å voldta er fra militærets side, så er det liten tvil om at oppblussingen av konflikten mellom militæret og etniske minoriteter sammenfaller med den pågående og drastiske økningen av seksuell vold, konkluderer IPS.

Les også: Burma stanser angrep på opprørere

Les også: Suu Kyis parti enig om politisk retur

Les også: Burmas junta krever unnskyldning

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden