Meny

FN med nytt miljø- og utviklingsjippo:

Stoltenberg nøler foran nytt miljø-toppmøte i Rio

Ikke helt som Brundtland: Jens Stoltenberg er usikker på om han skal representere Norge på nytt FN-toppmøte. Foto: Krister Sørbø/SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1992 var Gro Harlem Brundtland frontfigur på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio. Nå vet ikke Jens Stoltenberg om han skal dra på oppfølgingen i Rio 20 år etter.
To toppmøter i Rio

FN avholdt sitt aller første toppmøte om miljø i Stockholm i 1972.

Earth Summit, Jordas Toppmøte, ble så arrangert som FNs konferanse om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i juni 1992.

Rundt 20.000 delegater, organisasjoner og aktivister strømmet til.

Les om Rio-toppmøtet.

Rio+20: 20 år etter gjør FN nok et forsøk på å sette miljø og utvikling på dagsordenen igjen, ved å arrangere et nytt Rio-toppmøte 20. - 22. juni 2012.

Les om Rio+20.

- Jeg er usikker på om jeg skal på Rio-konferansen. Det er ikke avgjort, sier Jens Stoltenberg til ABC Nyheter.

Nå trommer FN-systemet atter en gang sammen tusener av delegater, observatører og frivillige organisasjoner for å produsere taler og erklæringer om behovet for miljøvern og utvikling.

Foranledningen er at det i år er 20 år siden det store FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling gikk av stabelen i Rio de Janeiro, Brasil.

Det brygger opp til oppfølgingskonferansen Rio+20, som selvfølgelig finner sted i Rio, 20.-22. juni i år.

Norsk kontrast

På forrige Rio-toppmøte spilte Norge og Gro Harlem Brundtland en sentral rolle før, under og etter.

Sterkt inspirert av Brundtlandrapporten fra FN-komiteen ledet av Norges daværende statsminister, ble klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og ønskelisten Agenda 21 vedtatt i Rio i 1992.

Hele Europas forberedelse til Rio-toppmøtet ble forberedt på en egen konferanse i Bergen året før. Den vakte stor oppmerksomhet.

Nå er Europas forberedelser blitt gjort unna i all stillhet i Genève i desember.

Og det er altså tvil om den norske statsministeren overhodet vil prioritere det nye Rio-møtet.

Er det verdt penga?

I 1992 samlet Rio-konferansen hele 108 stats- og regjeringssjefer.

Men det er tvil om hvor mye møtet utløste i praksis. I disse dager dør en av de få praktiske resultatene, Kyotoprotokollen som konkret følger opp klimakonvensjonen, ut.

- Er det virkelig bryet verdt for verdenssamfunnet å kaste masse ressurser inn på et storstilt Rio +20 som på ny skal avføde masse velmente erklæringer, Jens Stoltenberg?

- Jeg mener vi fortsatt må satse på å få til store globale internasjonale avtaler om klima og andre spørsmål. Vi fikk jo blant annet klimakonvensjonen på møtet i Rio, svarer statsministeren.

Les også: Nobelprisvinneren som kom med et utålelig miljø-budskap

- Vi må fortsette

Jeg tror statsministeren kjølig konstaterer at miljøsaken ikke står så høyt som for 20 år siden.

- Klimakonvensjonen ble vedtatt, men den eneste praktiske oppfølgingen, Kyotoprotokollen utløper nå 20 år etter, uten at en ny er på plass?

- Kyotoprotokollen har jo tross alt bidratt til klimatiltak. Så må vi fortsette. Vi kan ikke gi opp selv om mange land ikke er villige til å forplikte seg, svarer Stoltenberg.

- Den mangelfulle framdriften i internasjonale forhandlinger understreker behovet for å gjøre mye på andre området, som skogsatsingen i den Internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, legger han til

- Men alt det kan vel skje uavhengig av et nytt stormøte i Rio?

- Det er ikke enten eller. Vi trenger begge deler, mener Jens Stoltenberg.

Les også: Vedgår svakhet ved Norges viktigste klimatiltak

- Just talking and eating?

Allerede da det europeiske forberedende møtet fant sted i Bergen i 1991, var demonstrantene skeptiske til politikernes vilje til å vedta noe av betydning.

- Bergen Meeting, just talking and eating! lød slagordene (Bergen-møtet, bare prating og spising).

Nå gjenstår det å se om det blir resultatet i det nye Rio-møtet.

SV-satsing

De to SV-statsrådene Erik Solheim (miljø og utvikling) og Audun Lysbakken (barn, likestilling- og inkludering) er klare for å dra.

Man har brukt 20 år på egentlig ikke å komme noe lenger i forhold til de grunnleggende problemene.

Solheim er helt naturlig, mens Lysbakken ønsker å dra blant annet for å fremme likestillingsperspektivet som viktig del av den nordiske velferdsmodellen.

«For oss er det viktig at innholdet spisses slik at likestillings og kjønnsperspektivet kommer klart fram i det budskapet vi ønsker å formidle til Rio-konferansen.», skriver lederen for Rio+20-arbeidsgruppa som er oppnevnt i hans departement.

Les hva Norge mener.

- Et farlig signal

- Det er vanskelig å få øye på hva dette møtet skal klare å oppnå.

Det sier daglig leder i organisasjonen Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, til ABC Nyheter.

- Hva tenker dere rundt det å arrangere nok et stort miljø- og utviklingsjippo?

- OK, det er 20-årsjubileum for Rio-toppmøtet. Men det er veldig lite som tyder på at dette nye møtet skal kunne utløse noen handling, svarer Hermstad.

- Hva syns du om at Stoltenberg ikke er på sikker på om han skal dra til Rio?

- Jeg tror statsministeren kjølig konstaterer at miljøsaken ikke står så høyt som for 20 år siden. Det er et farlig signal. Man har brukt 20 år på egentlig ikke å komme noe lenger i forhold til de grunnleggende problemene, sier Hermstad.

Les flere nyheter om miljø.


Populært