Meny

Hvem er demokrati-versting: Brussel eller Budapest?

Nå er det nok! Titusener av demonstranter fortvilte over demokratiets utvikling i Budapest 2. januar. Hvordan forholder EU seg? Foto: Bence Járdány

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU hakker på demokratiet i Ungarn for tida. Er alt bedre på stell i EU, da?

I går demonstrerte titusener av ungarere mot det de oppfatter som regjeringspartiets overgrep mot demokratiet, den nye ungarske grunnloven som trådte i kraft ved nyttår.

Oppslutningen om demokratidemonstrasjonen var så stor, at motdemonstrasjonen fra dem som ligger til høyre for Ungarns sterkt høyreorienterte regjering - Den ungarske garde og nazi-leflende elementer - ble fullstendig marginalisert.

Les: Spent foran bruduljer i Budapest.

En levende, folkelig demokratibevegelse er altså hjertelig til stede i landet.

Men den eneveldige regjeringen til Viktor Orbán i Ungarn har også pådratt seg internasjonal vrede for sine raske og omfattende lovendringer.

Orbán-regimet skal ha fått skarpe reaksjoner fra både EU-kommisjonen og diverse regjeringssjefer i andre EU-land.

Les hos euobserver.com: EU slams Hungary.

Men hvilket demokrati-ståsted kritiserer de ut fra?

Etter valget i 2010 sikret regjeringspartiet Fidesz seg over 2/3 flertall i parlamentet. Dette har de brukt til fullstendig å overkjøre opposisjonen i sin omforming av landets lover.

Blant kritikken som har kommet, er at regjeringspartiet i den nye grunnloven har fastlagt at en rekke bestemmelser bare kan endres med 2/3 flertall i framtida.

Dermed har den effektivt låst fast sin politikk også for framtidige regjeringer, slik for eksempel professor i politisk økonomi ved BI, Nick Sitter, påpeker det i Dagbladet.

Nå er ikke krav om 2/3 flertall for endringer i grunnloven unikt for Ungarn.

Men hvis man skal se med kritisk blikk på denne måten å konservere politikk på, hva skal man si til EUs «grunnlov», EU-traktaten?

I EU krever grunnlovsendringer 100 prosent oppslutning!

Alle 27 medlemsland, enten de har konservative eller venstreradikale regjeringer, må være enige om endringer.

Med det i bakhodet kan vi ta for oss et annet kritikkpunkt i stormen mot Budapest:

At regjeringen med sin nye sentralbanklov tiltar seg mer innflytelse over sentralbanken.

22. desember 2011 uttrykte EUs sentralbank ECB sin bekymring for lovendringene. ECB er redd omorganisering av ledelsen vil gjøre den ungarske sentralbanken mindre uavhengig av de politiske myndigheter.

Og det er sant nok: ECB selv har oppnådd målet om å være helt uavhengig av enhver demokratisk valgt institusjon.

Den skal styre etter ett primært mål som er fastslått i EUs traktat: Stabile priser.

For øvrig skal banken etterstrebe å bidra til EUs øvrige økonomiske mål.

Å endre prioriteringen til EUs sentralbank, for eksempel  å prioritere høyere vekst og sysselsetting,  krever traktatendring. Som altså er avhengig av enstemmighet blant alle EU-landene.

Nå får Orbán altså pepper for en atskillig mildere fastlåsing av framtidig politikk.

Er det mest demokratisk med EUs fullstendig uavhengige sentralbank, eller med Ungarns oppnevning av flere vise-sentralbanksjefer?

Les også Svein Egil Omdal: Europas førere uten folk.

Tenk på Norge og Norges Bank:

Mandatet for vår sentralbank er å være rådgivende og utøvende organ for den pengepolitikken landets politiske myndigheter vedtar.

Altså kan skiftende politiske flertall på demokratisk vis påvirke Norges Banks prioriteringer.

Norges Banks hovedstyre blir for øvrig oppnevnt av regjeringen, representantskapet av Stortinget.

Man kan mene hva man vil om sentralbankers uavhengighet. Og Orbán-regimets innskrenking av mediefriheten, skreddersying av valgkretser til partiets behov og mange andre oppsiktsvekkende grep Høyres og Kristelig Folkepartis søsterorganisasjon i Ungarn tar.

Men er Brussel på alle områder de rette til å hakke på manglende demokrati i Budapest?

Les flere saker fra ABC Nyheter her

Populært