Meny

Utenriksdepartementet om EØS:

- Norge kan få unntak fra EØS-reglene

PÅVIRKER: Finansminister Sigbjørn Johnsen på et av sine tokt for å få Brussel til å la Norge få en særordning. Her i møte med Spanias finansminister Salgado Méndez, EU-kommissær Olli Rehn og Belgias finansminister Didier Reynders. Foto: Lars Erik Hauge, EU-delegasjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tunneler, fisk og jernbane. Dette er områder der Norge har fått andre vilkår i EØS-avtalen enn EUs regler egentlig tilsier. Sigbjørn Johnsen håper å få særordning for norske bankgarantier.

Inntrykket av at Norge som følge av EØS-avtalen slavisk må følge alt regelverk EU finner på, svekkes av en undersøkelse Utenriksdepartmentet gjennomførte før jul.

Den viser at Norge har spillerom for særordninger innenfor EUs ellers fastlåste regelverk.

EØS-avtalen gir faktisk Norge rett til å forhandle om tilpasninger når EUs regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. Undersøkelsen resulterte i eksempler på at dette smutthullet faktisk lar seg bruke i praksis.

Påvirke før, få unntak etterpå

Alle de andre departementene ble bedt om å finne fram til tilfeller der Norge har fått særordninger innenfor EØS-avtalen.

EØS-avtalen gir Norge rett til å gi innspill til utformingen av nytt regelverk i EU. Men svarene i spørreundersøkelsen viser at Norge også kan kan, og har fått, særordninger fra reglene som blir vedtatt i EU. 

Vil ha særordning på bankgaranti

– Den direkte foranledningen for undersøkelsen var norsk arbeid knyttet til vår garantiordning for bankinnskudd. Der står man overfor problemstillingen om en norsk særordning, sier avdelingsdirektør Per Sjaastad i Utenriksdepartementet til ABC Nyheter.

Regjeringen har i flere år forhandlet med EU for å få beholde den norske garantien for innskudd på opptil 2 millioner kroner dersom en bank skulle gå konkurs. EUs nye innskuddsgarantiordning tillater bare garantier for 100.000 euro, rundt 800.000 kroner.

Det ville da være nyttig å få kartlagt om det fantes liknende tilfeller fra tidligere i EØS-samarbeidet, sier Sjaastad.

Les også: Latt i stikken av EU og Norden.

Tre tilfeller fra før

Utenriksdepartementet fikk tre eksempler på at det ble tatt inn norske særbestemmelser i EUs eget regelverk:  

  • Tunneldirektivet: Her fikk Norge ha egne regler for stigningsgrad for undersjøiske tunneler.  
  • I direktiv om fiskehelse ble infeksiøs lakseanemi (ILA) klassifisert slik at den håndteres på samme måte som andre fiskesykdommer i EU-området, og ikke medfører krav om full slakt (”stamping out”) ved avdekking av utbrudd.
  • jernbaneområdet er det i Kommisjonsvedtak 2006/861/EF om tekniske krav til godsvogner tatt inn et særtilfelle for Norge i selve vedtaket.

Men hovedsporet er et annet

Det er vanligvis viktigere for Norge å påvirke beslutningene fram til vedtak enn å få til særordninger for Norge i ettertid, understreker Utenriksdepartementet.

Det har Norge gjort på viktige områder som energi, miljø, maritim transport og mattrygghet.

Men resultatene av det arbeidet er vanskelig å måle. Det er ikke lett å isolere effekten av norsk påvirkning vurdert opp mot hvilken rolle andre aktører har spilt i prosessen.

Les også hos Norges EU-delegasjon: Forsvarte norsk innskuddsgaranti.

Les flere nyheter


Populært