Disse brannene endret Norge

Se vår bildekarusell over brannene som forandret Norge her.

Se hvilke branner som har herjet Norge - og les hva som er brannekspertens største frykt i dag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store branner i Norge:

Sept. 1903 10 omkomne ved brann i Kongens gate 20 i Oslo

Jan. 1904 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husløse

Jan. 1916 Hele sentrum i Bergen

Juni 1916 100 hus i Molde

April 1923 250 hus på Hemnesberget

Nov. 1938 29 mennesker omkom ved atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien)

Mars 1943 Brann i barnehjem i Kolvik i Porsanger, 9 omkomne

Jan. 1958 Skipet Sigurd Jarl i Bodø, 14 omkomne

Juni 1959 Stalheim Turisthotell, Hordaland, 25 omkomne

Des. 1962 Hotellbrann i Bergen, 6 omkomne

April 1971 6 omkomne i påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, Oslo

Sept. 1976 Jotun Fabrikker i Sandefjord, 6 omkomne, skade ca. 170 mill. kr

Febr. 1978 Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen, 5 omkomne

April 1977 Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 mill. kr

Mars 1979 Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen, 14 omkomne

Nov. 1979 Gullhella sykehjem, Asker, 5 omkomne

Juni 1983 Larvik sykehjem, 5 omkomne

Aug. 1983 Deler av Erkebispegården i Trondheim

Sept. 1986 Hotel Caledonien i Kristiansand, 14 omkomne

Mai 1988 Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte branner

Sept. 1988 Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 mill. kr

April 1989 Sagbruk i Åmli, skade 145 mill. kr

Sept. 1990 Boligblokk i Moss, skade ca. 85 mill. kr

Des. 1991 Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagt

Juni 1992 Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadet Aug. 1992 Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 mill. kr

Aug. 1992 Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadet

Des. 1993 Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 mill. kr.

Jan. 1995 Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnen

Juni 1996 Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 mill. kr

Juni 1996 Drammens Is lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos lokaler i Drammen, 1 person omkom, skade ca. 225 mill. kr

April 1997 Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 mill. kr

Des. 1997 Enebolig i Alta, tre barn omkom

April 2000 Hovseterhjemmet i Oslo, 2 omkomne Feb. 2001 Lagerbrann Ullensaker, skader for ca. 100 mill kr

Mars 2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad, 3 omkomne

Mars 2001 Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 mill. kr

April 2001 Lagerbrann, Lørenskog, skader for ca. 90 mill. kr

Juni 2001 Trelastindustri på Sokna, skader for ca. 60 mill. kr

Aug. 2001 Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 mill. kr

Mai 2002 Fiskeforedling, Finnsnes, skader for ca. 47 mill. kr

Juli 2002 Industribedrift, Kvinnherad, skader for ca. 80 mill. kr

Des. 2002 Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 mill. kr

Jan. 2003 Bygård i Oslo, skader for ca. 60 mill. kr

Juli 2005 Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 mill. kr

April 2005 Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 mill. kr

Des. 2008 Brann i bygård i Urtegata i Oslo, 6 omkomne

Nov. 2008 Brann i leilighetsbygg i Drammen, 7 omkomne

Kilder: Store Norske Leksikon/Wikipedia/Brannvernforeningen

Brannen som herjet i Ålesund en januarnatt i 1904, er den største brannkatastrofen som har rammet en norsk by. Den sterke vinden gjorde at brannen raskt spredde seg til hele byen. 800 hus gikk med i brannen og 12.000 innbyggere ble husløse. Brannen ble et vendepunkt i norsk historie.

– Den moderne brannlovgivningen startet etter brannen i Ålesund. Man satte krav til at hus skulle bygges i mur i bykjerner, hvor det var stor brannfare. I tillegg ble det krav om brannskiller for å hindre at brannen skulle spre seg, forteller Kari Jensen, avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Få år senere, i januar 1916, brant hele sentrum i Bergen. 380 bygninger gikk tapt og 2700 mennesker ble hjemløse. I etterkant ble det utlyst en arkitektkonkurranse og bybildet ble sterkt forandret.

Bybrannsspøkelse

– Bybrannsspøkelset hang over Norge og det var om å gjøre at hindre lignende branner i fremtiden, sier Jensen.

Les også: 707 døde i brann på elleve år

Den første brannloven gjaldt bare for byer, men i 1948 ble bygnings- og brannloven gjeldende for hele landet.

Norge ble rammet av en lang rekke storbranner i forbindelse med tyskernes invasjon i 1940. 11. april ble Elverum angrepet av tyske fly, som kastet brann- og sprengbomber. Den sentrale bebyggelsen brant og 41 mennesker omkom.

Molde, Kristiansund, Åndalsnes, Steinkjer, Namsos og Bodø er andre byer som ble bombet og brent. I krigens siste fase, høsten 1944, rømte tyske styrker Finnmark og Nord-Troms og la landet øde etter seg ved å bruke «den brente jords taktikk».

Flere døde etter feil og mangler

I 1979 omkom 14 eldre ved en brann i Alstadhaug sykehjem i Sandnessjøen. Samme år døde fem personer på et sykehjem i Asker, mens ytterligere fem led samme skjebne på Larvik sykehjem fire år senere. I brannen på Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986 omkom 14 mennesker.

Det typiske for disse brannene var at mange liv hadde gått tapt på grunn av byggtekniske feil eller sviktende brannsikkerhet. Etter 1990 fikk man derfor et nytt paradigmeskifte i norsk brannvernarbeid, ifølge DSB.

– Som et resultat av Caledonien-brannen og de mange sykehjemsbrannene ble det jobbet målrettet med å gå tilsyn i såkalte A-objekter, der potensielt mange liv kan gå tapt, forklarer Jensen.

Forsamlingslokaler, hoteller, sykehus og gamlehjem er på brannvesenets liste over «særskilte brannobjekter».

Les også: Norge i Europatoppen i dødsbranner

De brannfarligste områdene

Riksantikvaren og DSB kartla i 2005 180 områder med tett, verneverdig trehusbebyggelse hvor man mener det kan være fare for områdebrann. Sandviken i Bergen, Grip i Kristiansund, Bryggene i Trondheim og Posebyen i Kristiansand står blant annet på denne listen.

– Her har man fjernet brannfeller ved å sprinkle, rydde, gått tilsyn og oppdatert elektriske anlegg. Man skal kunne akseptere at det går ett hus, men ikke hele bebyggelsen, slik som skjedde under brannen i Midtbyen i Trondheim i 2002, sier Jensen.

Storbranner har blitt sjeldnere i Norge, og siden 1997 har man bare hatt to branner med mer enn fire omkomne. Begge skjedde mot slutten av 2008, da syv utenlandske arbeidere omkom i Drammen og seks personer mistet livet i brannen i Urtegata i Oslo.

– I dag er problemet først og fremst alle de som dør én og én i hjemmene sine. Det er konsekvensen av en helsereform der man bygget ned institusjoner, sier Jensen.

Les også: Eldre brenner oftest inne

Risikogruppe: arbeidsinnvandrere

I februar er det ventet en offentlig utredning om hvilke grupper som er mest utsatt for å dø i brann i Norge. Jensen frykter flere branner som på Gulskogen i Drammen der syv polske menn omkom. Det gamle trehuset der arbeiderne bodde var en brannfelle uten røykvarslere eller slukkeapparater.

– Arbeidsinnvandrere som bor billig, er en gruppe vi ikke har styr på. Vårt bygningsregelverk er godt for de som følger det, men vi ser at interessen for å bo billig er så stor at regler brytes, sier Jensen.

Les også: Nordmenn slurver med brannsikkerheten

Les flere saker i serien om dødsbranner:

Ronald (22) døde på grunn av nyttårsrakett

FrP: - Regjeringen er en sinke på brannberedskap

5000 brannfolk mangler lovpålagt utdanning

- Ikke regn med at brannvesenet redder deg

Tror sigarettforbud vil hindre dødsbranner

Brannmann mistet moren i brann

Takker seriekoblet røykvarsler for at sønnen overlevde

Les andre nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden