Ungdommen er blitt tregere

Ny forskning blåser liv i den gamle fordommen om at ungdommen blir stadig latere - i alle fall løper de saktere enn før. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Ny forskning blåser liv i den gamle fordommen om at ungdommen blir stadig latere - i alle fall løper de saktere enn før. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Dagens skoleelever løper saktere enn ungdommene før i tiden, og forskere er bekymret for at en mer passiv livsstil vil føre til tidlig sykdom og død.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En undersøkelse som er basert gymlæreres notater fra de siste 40 årene viser at norske skoleelevers prestasjoner på 3.000-meteren er blitt dårligere.

Mens guttene i gjennomsnitt bruker ett minutt og 20 sekunder mer, bruker jentene ett minutt mer enn 1980-tallets ungdom på å tilbakelegge distansen. Det skriver Forskning.no.

Les også: Slik setter du riktige treningsmål

– Stor helserisiko

Undersøkelsen er utført av førstelektor Leif Inge Tjelta og førsteamanuensis Sindre Dyrstad ved Universitetet i Stavanger. Resultatet var mer nedslående enn forskerne hadde fryktet, og den største forverringen har skjedd hos elevene med de svakeste prestasjonene.

– For denne gruppen er resultatene langt dårligere enn før. Denne gruppen utsetter seg for en stor helserisiko, og det er en potensiell fare for at det lave aktivitetsnivået deres vil få helsemessige konsekvenser på sikt hvis de ikke gjør noe med situasjonen, sier Tjelta til nettstedet.

Les også: - Sunnere livsstil kan forhindre millioner av krefttilfeller

Vil ha gym hver dag

Forskerne mener foreldrene må komme på banen og inspirere til en aktiv livsstil, og at fysisk aktivitet må prioriteres høyere i skolen.

– Daglig fysisk aktivitet med velkvalifiserte lærere kan ha stor betydning, derfor bør det komme på plass i skole og barnehage hver dag. Hvis ikke vil det slå tilbake. Politikerne må være villige til å investere i kroppsøving, sier Tjelta.

Les også: 12 treningstips for maks fettforbrenning

Dyrstad trekker frem myndighetenes røykekampanjer som eksempel på helsetiltak som har virket.

– Arbeidet med røykeslutt har gitt god effekt. Nå må vi få øynene opp for passiviseringen av samfunnet. Fysisk form er faktisk den viktigste faktoren når det gjelder å minske risikoen for sykdom og tidlig død, sier han til Forskning.no.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy