Et spaltet idrettsår

Et av årets sterkeste idrettsøyeblikk var Alexander Dale Oens VM-gull i svømming få dager etter Utøya-tragedien. (Foto: Christian Thomassen/Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

2011 ble preget av mange store, norske idrettsopplevelser. For fotballen går året inn i historiebøkene som uvanlig turbulent.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjelden har kontrastene vært større i norsk idrett, mellom fotball og resten av røkla, og denne gangen pekte alle piler i fotballens disfavør.

Det meste gikk egentlig galt for Norge i verdens største idrett, og for en gangs skyld hadde ikke de andre idrettene særlig grunn til å misunne fotballen all medieoppmerksomheten.

Krangler, konflikter, økonomiske snarveier, politirazziaer, pågripelser, sviktende publikumstall og en lang rekke sportslige nedturer. Listen er lang som et vondt år, og det var nettopp det 2011 ble for fotball-Norge.

Samtidig feiret andre idretter store sportslige triumfer, og årets publikumsfest i norsk idrett var uten tvil ski-VM i Oslo. På det meste var det inntil fire ganger så mange mennesker på Universitetsplassen, for å hylle norske VM-vinnere, som det er plass til på norsk fotballs bastion Ullevaal stadion.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Northug: - Den største opplevelsen i mitt liv

Ute i løypene ble de norske skiheltene heiet fram av et folkehav. Så vellykket ble VM-festen, tross litt t-banekaos i begynnelsen av mesterskapet, at planene om et nytt OL i Norge ble hentet fram fra skuffen igjen.

Alt dette er ingredienser i idrettens Jekyll & Hyde-år, med fotballen i rollen som Hyde.

Jekyll

Alexander Dale Oens prestasjon, da han ble første norske verdensmester i svømming, med gull på 100 meter bryst i Shanghai er vanskelig å beskrive med andre ord enn historisk. At den enorme prestasjonen kom bare få dager etter Utøya-massakren, bidro til at bildene av en gråtende Dale Oen på seierspallen ble etset inn i hukommelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Marit Bjørgen ble dronning av Holmenkollen med fire gull og ett sølv på fem starter i ski-VM. Petter Northug rasket med seg tre gull og to sølv, og klarte samtidig og irritere på seg store deler av det svenske folk med sine arrogante påfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Therese Johaug danset opp monsterbakken i Alpe Cermis til beste etappetid, og andreplass totalt i Tour de Ski. Så fulgte hun opp med tremilsgull i Kollen.

I luftrommet stod Johan Remen Evensen sentralt, med verdensrekord i skiflyging på 246,5 meter i Vikersund. Aksel Lund Svindal ble første alpinist med gull i fire mesterskap på rad, mens Tarjei Bø inntok skiskyttertronen med seier i verdenscupen og tre VM-gull. Håvard Bøkko vant VM-gull på 1.500 meter, og tok sølv i allround-VM skøyter.

Ishockeylandslagets VM-eventyr endte til slutt med en historisk sterk 6.plass, og det uten sine to beste spillere Patrick Thoresen (mester i KHL) og Mats Zuccarello Aasen (stjerneskudd i NHL).

I Tour de France herjet Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen, med to etappeseirer hver, og franskmennene begynte å lure på om det var NM i sykkel som foregikk på franske veier. Verdensmester Hushovd syklet også i gul ledertrøye en hel uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Larvik vant mesterligaen i håndball, og kvinnelandslaget feide all motstand til side i VM.

Andreas Thorkildsen måtte nøye seg med sølv i VM, men fortsatte tilværelsen som en av verdens mest profilerte friidrettsstjerner i kraftøvelsen spydkast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadtslående Cecilia Brækhus sjarmerte omgivelsene, og banket motstanderne. På veien ble hun så populær at hun ble kjørt fram som spydspiss i et nytt forsøk på å overbevise politikerne om å tillate proffboksing i Norge.

Hyde

Så var det nedturene. Året startet friskt for fotballen som innkasserte store penger, på bekostning av et blått øye, ved salg av medierettighetene . Canal Plus bød overdådige 1,6 milliarder kroner under betingelse av at ingen andre skulle få by, heller ikke dagens rettighetshaver TV2. Fotballforbundet slo til, og mange reagerte sterkt på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden skulle det bli mer enn et blått øye for fotballen, og Norges største særforbund avsluttet året hengende mot tauene som et godt eksempel på hvorfor forbudet mot proffboksing lever videre.

Stabæk og Vålerenga beskyldes for å ha svindlet franske Nancy for penger ved å manipulere overgangssummen da Veigar Páll Gunnarssonbyttet klubb. Også i Trondheim skjelver man i buksene, ettersom Rosenborg skal ha vært villig til å inngå en lignende avtale.

Fredrikstad på sin side mistenkes for å ha snytt skattemyndighetene ved å gjemme unna deler av Raio Piirojas lønn som et fiktivt honorar for speidervirksomhet. Mye tyder på at framgangsmåtene ikke er enestående, men del av en triksekultur i norsk fotball.

Flere styremedlemmer, og sentrale ansatte, i fotballforbundets administrasjon sluttet etter uenighet med president Yngve Hallén.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotballandslaget for menn hadde også et sørgelig år, og opplevde faktisk sitt svakeste år noen sinne under Egil «Drillo» Olsen. Blant annet ble det tap i alle kamper spilt utenfor Norge, og EM-billetten forsvant etter to elendige kamper mot Danmark.

Kvinnelandslaget røk for første gang ut i gruppespillet i VM. Eli Landsems utvalgte kom også skjevt ut i EM-kvalifiseringen med to tap, blant annet mot svake Nord-Irland.

Norges lag i europacupene ble feid ut tidlig. Hadde det ikke vært for Aalesund, ville det blitt svakeste år på UEFAs femårsranking på nesten 20 år. Riktignok ble Kjetil Rekdals lag til slutt sendt på hodet ut med et 0-6-tap.

Moldes seriegull under Ole Gunnar Solskjær var nesesalt for fotballen, som sikkert kommer til å reise seg igjen, men ved inngangen til 2012 kan fotballen bare drømme om en eliksir som på et øyeblikk forvandler Hyde til Jekyll.

Les flere nyheter her