Norsk lån til IMF:Stoltenberg forutsetter kutt i velferden i Sør-Europa

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kriserammede stater i Sør-Europa kan ikke bruke mer penger for å få vekst. De må stedet kutte i velferden for å få lån.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er beskjeden fra statsminister Jens Stoltenberg idet Norge stiller 55 milliarder krise-kroner til disposisjon for Det internasjonale pengefondet IMF.

- Nasjonalstatene har selv ansvaret for å få orden på økonomien. For å oppnå det, må de skape vekst ved å gjennomføre pensjonsreformer, avbyråkratisere og reformer i arbeidsmarkedet.

Det sa Stoltenberg på sin halvårlige pressekonferanse onsdag formiddag.

Han kan ikke avvise at krav som IMF setter ved utlån av de norske pengene, går til «ubehagelige» kutt i mottakerlandenes velferd.

Les: Norge tilbyr 55 milliarder.

Hva med statlig satsing?

Statsministeren nevnte ikke det som sosialdemokrater i mange år har sverget til for å snu nedgang til oppgang, såkalt Keynsianistisk politikk.

Det innebærer at staten i nedgangstider bruker mer penger for å snu konkjunkturene og få opp veksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Har ikke statene lenger dette verktøyet i verktøykassa?

- Keynes har fortsatt mye å lære oss. Problemet er at disse landene ikke har fulgt Keynes, sier Stoltenberg til ABC Nyheter og forklarer:

- De har gått i fella

- De har ikke skjønt at du må drive motkonjunkturpolitikk både i gode og dårlige tider. Når det er høy arbeidsløshet, skal du bruke mye. Men til gjengjeld skal du bruke lite i gode tider.

- Problemet er at disse ikke har gjort det. De ha kommet i en økonomisk felle. De burde nå ha brukt mer penger. Men det har de ikke mulighet til. For de har stort underskudd og så stor gjeld at de må de låne penger, sier Stoltenberg.

Les også: - Sivilisasjon er å betale skatt.

- Men ingen private vil yte mer lån til dem. Da må organer som IMF gjøre det. Og IMF stiller strenge krav til landene, som de må love å oppfylle, legger han til, og konkluderer:

- Kriselandene har kommet i en situasjon hvor de ikke lenger kan bruke statsbudsjettene til å jevne ut.