Frigir norsk krigsrapport etter dødsfall:

Forsvaret frikjenner seg selv

GHOWRMACH, AFGHANISTAN, 25. JANUAR 2010: Den norske vognføreren Claes Joachim Olsson i denne stormpanservognen omkommer etter å ha truffet en mine. Foto: Forsvaret
GHOWRMACH, AFGHANISTAN, 25. JANUAR 2010: Den norske vognføreren Claes Joachim Olsson i denne stormpanservognen omkommer etter å ha truffet en mine. Foto: Forsvaret

Soldatene som ble hasteinnkalt for å erstatte en avvist tropp rakk ikke all nødvendig trening før avreisen til Afghanistan.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uken la Forsvaret for første gang frem en ugradert kommisjonsrapport etter en hendelse hvor en norsk soldat omkom i Afghanistan, etter at ABC Nyheter ba om innsyn.

– Dette var dessverre en ulykke som en ikke kan gardere seg mot, sett opp mot gjeldende trussel- og sikkerhetssituasjon i operasjonsområdet, konkluderer Ivar Moen som er talsmann for Forsvarets hovedkvarter (FOH).

– Ut fra de opplysningene som er kommet frem i kommisjonsrapporten, så er det ikke forhold som tilsier at noen kan lastes for ulykken i egen eller alliert organisasjon, sier han til ABC Nyheter.

Påpeker flere «avvik»

Den åtte sider lange rapporten fra kommisjonen som ble satt ned, påpeker ingen «direkte avvik» fra bestemmelsene i operasjonen, men den kommer likevel med anbefalninger om forbedringer på flere områder.

Familien til den omkomne soldaten er kjent med at Forsvaret offentliggjør kommisjonsrapporten.

Til ABC Nyheter sier en av de etterlatte at de ikke ønsker å kommentere verken offentliggjøringen eller innholdet i rapporten.

Det var på den siste dagen i operasjon «Viking Mainstay» i det afghanske distriktet Ghowrmach at den norske vognføreren Claes Joachim Olsson ble drept av en nedgravd hjemmelagd mine 25. januar 2010.

Les også: Her ble Claes Joachim (22) drept

Hans stormpanservogn (CV 9030) var fremst i en kolonne med norske kjøretøy (deriblant lette, panserede IVECO og pansret SISU personellkjøretøy) som skulle krysse en ravine gravd ut i et tørrlagt elveleie (wadi).

– Det var det eneste punktet de kunne krysse og det var ikke mulig å kjøre rundt, sier FOHs Ivar Moen.

Han viser også til de nye bildene som ABC Nyheter i dag offentliggjør. Moen påpeker at de viser at traseen var den eneste mulige for den norske enheten.

De internasjonale styrkene i Afghanistan bruker å studere befolkningens oppførsel nøye. Dette er en indikator for å vurdere mulige angrep. Men denne dagen var det tilsynelatende normal aktivitet i umiddelbar nærhet - sivile jobbet som normalt på åkrene helt inn til veien som de norske styrkene kjørte på.

Rapporterte ikke inn trusler

Det ble heller ikke rapportert inn trusler på sambandet.

Den norske enheten hadde allerede vært i området i to dager før bomben rammet. De hadde da vært i strid med bevæpnede motstandere av regjeringen i Kabul.

I kommisjonens rapport fremkommer det også at enheten var kjent med at Taliban oftere brukte hjemmelagde bomber (Improvised Explosive Devices - IED) som detonerer ved trykk eller fjernkontroll.

Klokken 09.46 melder troppssjefen «kontakt IED».

Slik beskriver kommisjonen situasjonen:

«Ombord i havaristen slo vognkommandør (VK) underkjeven i lukeringen og skytter (SK) hodet i tårnet, vognen falt litt ned med slagside til venstre og stanset etter ca 2 m. Motoren stoppet, tårn og sambandsutstyr var dødt».

«De to i tårnet... fikk ikke svar fra vognfører (VF) og klarte heller ikke å se skikkelig ned til vognførerplass. De satt av, SK gikk ut gjennom bakdør og frem til VF. Luken stod litt åpen, han åpnet den ytterligere og så straks at vognfører var hardt skadd og trolig død».

Hasteinnkalt og manglet trening

Men det viser seg at enheten ikke hadde trent på prosedyrer for analyse av kart og områder for å identifisere områder som lett kan benyttes av opprørsstyrkene.

Før norske soldater sendes til Afghanistan skal dette drilles inn ved Hærens våpenskole, men det skjedde ikke med akkurat denne enheten som ble sendt ut på kort varsel.

Les også: Måtte sende «reserver» i krigen

Den erfarne styrken fra Telemark Bataljon ble med andre ord sendt i krigen før all utdannelse var gjennomgått. Årsaken var at en kontingent soldater fra Garden ble underkjent og måtte erstattes.

De 30 soldatene fra Telemark Bataljon ble sendt ut bare en til to uker etter at Garde-avdelingen fikk beskjed om at de ikke kunne brukes.

Ja, det var en direkte konsekvens av at Telemark Bataljon måtte ta over. Det ble ikke gitt tid til å gi den nødvendige treningen, sier talsmann Ivar Moen ved FOH.

– Men jeg tror ikke den spesifikke utdannelsen ville gitt det store utslaget. Enheten opptrådte korrekt, og det var ikke mulig å kjøre rundt, mener han.

Brukte ikke nødvendig beskyttelse

I tillegg til at enheten ikke fikk drillet inn rutiner for å forutsi farerfulle steder, så påpeker kommisjonen også et par andre forhold som en anbefaler Forsvaret å se nærmere på.

Av taktiske grunner bruker ikke soldatene i stormpanservognen alltid hjelm eller hardskallet hodeplagg, og heller ikke alltid setebelte, på oppdrag. Dette blant annet fordi utstyret føles begrensende i forhold til rask evakuering eller bruk av våpen.

Denne gangen hadde den ansvarlige på forhånd godkjent at man ikke brukte nødvendig beskyttelse.

– Men det har ikke hatt noen påvirkning på utfallet. Sprengkraften var for stor, sier Moen.

Men i etterkant av hendelsen har Forsvaret gått til anskaffelse av en ny type hjelm.

– Hendelsen har ikke vært avgjørende for den beslutningen, men var et element i en større vurdering. Det var en faktor de som kjøper inn så på.

Les flere nyheter her

Personvernpolicy