Lettere å vedta EU-medlemskap?

Grunnloven opp til doms i ettermiddag

Vil dempe flertallskrav for EU-medlemskap: Nå kommer forslaget opp i Stortinget igjen. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix
Vil dempe flertallskrav for EU-medlemskap: Nå kommer forslaget opp i Stortinget igjen. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité offentliggjør sin mening om færre stemmer skal være nok til å melde Norge inn i EU.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er grunnlovsbestemmelsen:

Slik lyder Grunnlovens § 93:


For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

- Vi mener det er riktig å lage en indre logikk i Grunnloven, sier en av forslagsstillerne, Svein Roald Hansen (Ap) til ABC Nyheter.

Færre stemmer trengs

Ifølge forslaget skal det bli nok at 67 prosent av stortingsrepresentantene (2/3) stemmer for EU-medlemskap, mot dagens krav på 75 prosent (3/4). Men dette skal gjelde bare dersom det på forhånd har blitt flertall for EU i en folkeavstemning.

Et hårfint flertall i folkeavstemningen skal være nok til at dette skal gjelde.

- Når folk har hatt muligheten til å si sitt gjennom en folkeavstemning, skal flertallskravet være slik som ved en grunnlovsendring, nemlig 2/3, forklarer Hansen.

Les også: Ja-siden vil utsette EU-debatten.

«Saglig begrænset Omraade»

Både Svein Roald Hansen og en annen av forslagsstillerne, Inge Lønning (H), har vært ledere av Europabevegelsen. I tillegg står Per-Kristian Foss (H) og Marianne Aasen (Ap) bak forslaget.

- Grunnlovens Artikkel 93 gir Stortinget anledning til å avgi suverenitet på et «Saglig begrænset Omraade». Oppfatter du at EU-medlemskap innebærerer overføring av makt på et bare saklig begrenset område?

- Det mener jeg det er, selv om EU-medlemskap er omfattende. Paragrafen innebærer ikke at samarbeidet skal være begrenset, men at det skal være saklig avgrenset, svarer Svein Roald Hansen.

Les alt om forslaget på Stortingets hjemmeside.

Fritt fram for politikerne

Uansett hvordan stemmene vil fordele seg i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i dag, blir utfallet først klart når Stortinget skal stemme i plenum, etter planen 7. februar.

For i denne grunnlovssaken har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet stilt sine representanter fritt til å stemme som de vil.

På forhånd regner man med at alle Høyres folk vil gå inn for grunnlovsendringen, mens alle representantene for Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre vil stemme mot.

- Står dere ved løftene?

Det er nok at 57 representanter stemmer mot forslaget til grunnlovsendring.

- Vil politikere løpe fra sine valgløfter for å gjøre det letter å melde Norge inn i EU? spør Nei til EUs leder Heming Olaussen.

Før valget i 2009 gjennomførte organisasjonen Nei til EU en spørreundersøkelse blant kandidatene om hvordan de vil stille seg til dagens forslag.

Nå forventer Nei til EU at de politikerne som lovet velgerne å gå mot grunnlovsendringen, holder sitt løfte. De har lagt ut en liste over politikernes svar den gangen.

Her ser du utfallet i komiteen: Et flertall støtter grunnlovsendringen.

Les flere nyheter her.

Personvernpolicy