Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tekniske begrensninger førte til at politiet ikke fikk vital informasjon fra Utøya 22. juli. Dette kan ha påvirket handlingene for både lokalt politi og Beredskapstroppen denne ettermiddagen.
En lang rekke vitner fikk dermed ikke kontakt og kunne derfor heller ikke bidra til å rydde av veien en feil oppfatning i sentrale politiledd om flere gjerningsmenn var på ferde.
En av de som var om bord da Anders Behring Breivik kom til Utøya med ferga MS Thorbjørn, ringte selv til «112» like etter at de første drapene var begått. Han prøvde å ringe både klokken 17.24 og 17.26, men fikk da opptattsignal i begge forsøkene.
Hadde dette meget sentrale vitnet kommet gjennom kunne han også entydig ha bekreftet at det ikke var snakk om flere gjerningsmenn, men kun én enslig fyr - utkledd som politimann - som gikk berserk, skjøt ned og drepte mennesker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenABC Nyheter kjenner til at det samme framkommer i et stort antall av de avhørene som politiet har foretatt av de som var på Utøya denne dagen: De kom ikke igjennom på nødnummer «112».
69 personer ble drept på AUFs sommerleir før herjingene ble stanset av Beredskapstroppen og lokalt politi.
Les også: Politiets lydlogger fra samtaler med Breivik
Politiets egne granskninger avdekker nå at ledelsen hittil har gitt både upresis og feilaktig informasjon om sin interne kommunikasjon og håndteringen av nødnummeret «112».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet skjer etter at politiet tidligere har innrømmet feil i logger, og dermed har forandret tidspunktene for når de fikk beskjed, når de rykket ut og hva de foretok seg mens massakren pågikk.
Allerede på politiets første store pressekonferanse om egen innsats 22. juli - avholdt 18. august og under ledelse av politidirektør Øystein Mæland - ble det gitt minst to opplysninger som i beste fall er villedende.
Artikkelen fortsetter under annonsenStabssjefen ved Nordre Buskerud politidistrikt (NBPD), Magne Rustad, sa følgende på pressekonferansen 18. august:
«Arbeidsforholdene på operasjonssentralen var meget stressende. Det kan nevnes at det til enhver tid var 40 telefoninnringninger på vent. Meldingene som kom var svært sprikende. Det ble etter hvert en oppfatning at vi sto ovenfor to til fem gjerningsmenn med rifler, muligens også med kikkertsikter, og at det var sprengstoff på øya.»
Men den tekniske løsningen for nødoppringninger til Hønefoss tillater slett ikke at «112»-oppringninger settes på vent.
I dag opplyser Rustad til ABC Nyheter at han egentlig refererte til alle samtaler til hele sentralbordet ved Hønefoss politistasjon.
Den ene kvinnelige politibetjenten som var på vakt da etterkrigstidens største terrorhandling i Norge brøt ut, håndterte med andre ord ikke bare nødnummeret, men også hele politistasjonens sentralbord i sin posisjon som operasjonsleder.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitimester Sissel Hammer i NBPD sa på samme pressekonferanse at politiet hadde fått kontakt med Behring Breivik ved to anledninger:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Begge samtalene ble avsluttet av siktede. I begge tilfeller forsøkte politiet å ringe ham opp igjen uten å lykkes, sa Hammer.
Men dette kan heller ikke være helt korrekt. Det siste anropet ble kun registrert med et såkalt IMEI-nummer (et nummer som kun identifiserer den konkrete telefonen og ikke abonnementet), antageligvis på grunn av at mobilen ikke hadde sim-kort eller at dette ikke var låst opp.
Det er ikke mulig å ringe opp en telefon som kun er registrert med IMEI-nummer. På spørsmål fra ABC Nyheter sier fagseksjonen i Samferdselsdepartementet følgende om akkurat dette:
«Når SIM ikke er aktiv (mangler eller er ikke låst opp), eller når man i Norge er utenfor dekning fra sitt eget abonnentnett, kan man ikke bli oppringt. Nødsentralen har ingen mulighet til å komme frem til telefonen (den finnes per definisjon ikke)», skriver Edvard Andersen i departementets kommunikasjonsavdeling.
Artikkelen fortsetter under annonsenInformasjonssjef Lars Magne Hovtun ved NBPD viser til at de har sendt sin rapport om 22. juli til politiets eget granskningsutvalg, og at innholdet tidligst vil bli offentlig kjent neste uke.
– Den evalueringen gir svar på mange av disse spørsmålene. Vi jobber med å kunne opplyse offentligheten om dette allerede i slutten av uke 50, sier Hovtun til ABC Nyheter.
I tillegg har politiet heller ikke gjort forsøk på å korrigere direkte feilaktige opplysninger som flere medier har formidlet.
Artikkelen fortsetter under annonsenAlle landets store media har hevdet at nødoppringninger til NBPD i Hønefoss denne dagen automatisk ble satt over til kollegaene i Drammen (SBPD) på grunn av stor pågang.
Det samme er hevdet i forbindelse med at også den siktede gjeringsmannen ringte politiet klokken 18.25 og kom til SBPD. Advokat Geir Lippestad har også sagt at klienten hans prøvde å ringe «112» ti ganger, men kom bare gjennom to ganger.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Kjørte politiet så sakte?
Men det er ikke teknisk mulig å sette over slike nødoppringninger til Hønefoss, og dette kan umulig ha skjedd.
Årsaken er at Operasjonssentralen i Hønefoss bare har to analoge nødlinjer. Og hvis begge disse er i bruk vil en tredje innringer bare bli avvist med et opptattsignal, og ikke satt videre.
I et brev fra Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) til Politidirektoratet (POD) datert 25. august, er dette presisert:
«Det er IKKE etablert noen mekanismer lokalt eller sentralt for viderekobling av nødanrop til Søndre Buskerud pdi (Drammen) dersom ingen besvarer samtalen».
