Lekkasje fra regjeringens nye landbrukspolitikk:Ny landbruksmelding bryter med vedtak i Senterpartiet

Landets bønder blir ikke lovet samme inntektsnivå som andre grupper i samfunnet, når landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) fredag ettermiddag legger fram regjeringens framtidige landbrukspolitikk.

Det går fram av den kommende stortingsmeldinga, som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Der er målet «konkurransedyktige inntekter», som også omtales som lik inntektksutvikling med andre grupper.

«Regjeringen vil bidra til økt sikkerhet for framtidige inntektsmuligheter og investeringsvilkje i jordbruket, ved å legge til rette for et videre inntektsløft.», heter det også.

Samme ramme, mer til investeringer

Meldinga inneholder ikke løfter om at de statlige overføringene til landbruket skal økes, så langt ABC Nyheter har funnet på de over 400 sidene.

Derimot skal penger fra ramma kanaliseres også til andre bygdenæringer. Til nå har jordbruksavtalens midler kunnet brukes til tilleggsnæringer på gården.

Regjeringen slår klart fast at en større del av ramma skal gå til å støtte investeringer.

Dermed ser det ut til at mindre blir igjen til direkte virkning på inntekter fra mat- og fôrproduksjon.

Tror det slår motsatt ut

Tanken er at investeringer skal øke effektiviteten og dermed avkastningen.

Det er statsviteren Svenn Arne Lie, som i en årrekke har fulgt landbrukspolitikken med kritisk blikk, uenig i:

- Økte investeringer skal gi økt produktivitet og økt lønnsomhet, påstås det. Ser man på norsk jordbruk, har man fulgt den oppskrifta i 30 år, og intensivt de siste ti årene. Men man har et inntektsfall i jordbruket totalt. Og landbruket blir stadig mer gjeldstynget, sier Lie til ABC Nyheter.

Les også: - Bøndene har hatt inntektsstans siden 1978.

Skulle nådd igjen de andre

Fra før har landbrukets folk blitt forespeilet en inntektsutvikling på lik linje med andre i samfunnet. Det ble slått fast i landbruksstrategien som gjelder nå, Bondevikregjeringens Stortingsmelding nr. 19 fra 1999.

Den nye landbrukspolitiske meldinga som regjeringen vil vedta i statsråd fredag formiddag, skal offentliggjøres 12.30.

I den hevder regjeringen at det er bortimot umulig å sammenlikne bøndenes inntektsnivå med andres.

Sp-landsmøtet vil på nivå

Det er landbruksministerens eget parti uenig i.

Senterpartiets landsmøte vedtok i mars at landbruksmeldinga ikke skulle nøye seg med at bøndenes inntektsutviklingen skal holde tritt med andres. Sp-landsmøtet vedtok at inntektene må opp på samme nivå som andre grupper har.

Les: Strammer bonde-løkka om regjeringens hals.

Stort og ukjent gap

Den kommende stortingsmeldinga kommer imidlertid med noen antydninger om inntektsnivåene. Ifølge den har bøndene fått en inntektsvekst på 91.000 kroner eller 57,5 prosent i årene de rødgrønne har styrt, fra 2006-2010.

I samme periode har andre gruppers inntekt vokst med knapt 21 prosent, eller 74.900 kroner.

Det tilsier at et årsverk i landbruket i 2010 kastet 249.300 kroner av seg, mens en lønnsinntekt for andre grupper i gjennomsnitt lå på 431.600.

Verdiløs kapital?

I tillegg til dette gapet kommer at bondens inntekt skal dekke ikke bare arbeidsinnsatsen, men også millionene i kapital som er sprøytet inn i bruket.

Regjeringen tallfester imidlertid ikke hvor mye som er en rimelig avkastning på kapitalen, sånn at den egentlige arbeidsinntekten blir synliggjort.

Behøver ikke å produsere

Av nye grep som signaliseres i meldinga, er at bønder skal få tilskudd fra staten til å holde landskapet åpent, uten å behøve å produsere noe som helst av mat eller fôr.

«For å kunne invareta utsatte arealer bør imidlertid dagens produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet avvikles.», går det fram av meldinga.

Importerer selvforsyning

Landbruksmeldinga fastholder målet om å opprettholde en selvforsyning på ca. 50 prosent av landbruksvarene vi spiser.

Men landbruks- og matminister Brekk og hans regjeringskolleger insisterer på at importen av over 900.000 tonn soya, korn og andre råvarer til dyrefôr i Norge, er en del av denne selvforsyningen.

Les: Kaller økende import for selvforsyning.

- Skyr følsomt spørsmål

Alternativet til noe av det importerte fôret, er norskprodusert korn og gras fra eng og beite. Men for bonden kan det være billigere og mindre arbeidskrevende å kjøpe kraftfôr.

Meldinga inneholder så langt ABC Nyheter har funnet, ingen vurdering av å øke kraftfôrprisene.

Det er et alvorlig feilgrep, mener forsker Svenn Arne Lie:

- Beiteandelen er nå under 12 prosent. I storfekjøtt ligger 4,5 kg kraftfôr per kg storfekjøtt. Kraftfôrprisen er lett å endre, for den er politisk bestemt, framholder Lie.

Mer og bedre?

Landbruksmeldinga legger opp til at økte volumer og høyere produktivitet skal gi bedre inntekter:

«Et voksende hjemmemarked med grunnlag i en voksende befolknings økte etterspørsel gir i seg selv økte inntektsmuligheter for jordbruket. Produktivitetsframgang vil også bidra til økt nettoinntekt og jordbruket bør få beholde mer av denne gevinsten. Det er behov for en rimelig fordeling av verdiskapingen i verdikjeden.»

- Jordbruket har jo produsert økende volum i 50 år uten at inntekta har økt, bemerker Svenn Arne Lie til det.

Er vi kjøtthuer?

- Jordbrukets inntekter totalt har de siste 30 årene ligget rundt 10 milliarder kroner. I samme periode har kostnadene mer enn doblet seg og gjelda er mer enn firedoblet, framholder Lie og legger til:

- Er det bønders oppgave å produsere varer til en pris som ikke dekker kostnadene?

Om kort tid utgir Lie sammen med Espen Løkeland-Stai boka «En nasjon av kjøtthuer».

- Den inneholder ni myter og én løgn om norsk landbrukspolitikk. Løgnen er at det ikke er noe alternativ til politikken som føres, sier Lie.

Les andre nyheter her.