Rautende suksess:

Norge eksporterer oksesæd til utlandet

TITT HEI: Norsk rødt fe hilser på i fjøset ved Universitetet i Ås. (FOTO: Åshild Skadberg)

Norske kyr har blitt en eksportartikkel – i form av ekstra sunn sæd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I begynnelsen var kua. Så kom avlen. Og med mer og mer målrettet avl fikk gårdbrukerne rundt om i landet etter hvert besetninger med ulikt særpreg. 1854 ble starten på den formelle rasehistorien, da ble Telemarkskua definert som en egen rase.

Cirka hundre år senere, nærmere bestemt i 1947, ble en nasjonal rase etablert: Norsk rødt fe (NRF). Og det har blitt en suksesshistorie som stadig flere utenlandske bønder vil ta del i.

Godt samarbeid

– NRF ble skapt etablert ved å bruke de beste dyra fra alle de andre norske rasene, samt noen gode kyr og okser fra Sverige og Finland, forteller Nina Hovden Sæther, leder av Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for skog og landskap.

Utover 1960-tallet ble NRF helt dominerende her i landet. Og mens utenlandske kuraser ble avlet fram av kommersielle firmaer med ensidige mål for øye – for eksempel bare høyest mulig melkeytelse, eller mest mulig kjøtt – samarbeidet de norske bøndene om en sunn avl. Avlsselskapet Geno eies i dag av 12.000 norske storfebønder.

– Dette sameiet er nøkkelen til suksessen. Det at bøndene selv eier hele verdikjeden, har nemlig gjort at man har vært opptatt av langsiktig lønnsomhet, og ikke bare kortsiktig gevinst ved salg av sæd, forklarer Sæther.

Les også: Spleiser kyr og mennesker

Helsa over bord

Utenlandske kuraser er som regel avlet fram uten hensyn til to livsviktige egenskaper: Helse og fruktbarhet. Sæther forklarer med et eksempel:

– Holstein-kua, som er representert i 128 land, melker VELDIG mye. Og selskapet som selger Holstein-sæd, reklamerer typisk med at «denne oksen gir døtre som produserer så og så mye melk». Melkemengde er en egenskap som er lett å selge.

Les også: Kyr med navn gir mest melk

I dag er Holstein-rasen preget av de kortsiktige valgene: Bruk av veldig få okser, såkalte avlsmatadorer, har gitt store problemer med innavl, og helsa er blitt dårlig fordi ingen har brydd seg om å avle på sunnhet.

Et sunt eksempel

Da FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i 2007 utga «State of the world» for verdens husdyrgenetiske ressurser, ble NRF-kua trukket fram.

Kua ble beskrevet som et eksempel på at det faktisk er mulig å avle på både melk og helse/fruktbarhet samtidig.

– Holstein-bønder som sliter med å få kalv på kua, og som har store veterinærutgifter, har lagt merke til NRF, forteller Sæther.

Nå har mange Holstein-bønder begynt med innkryssing av NRF i annenhver generasjon. Og Geno, de norske bøndenes avlssamvirke, tjener penger på sædsalget.

– Det kommer godt med nå som den norske kuproduksjonen går ned, kommenterer Sæther.

I dag finnes det rundt 220.000 NRF-kyr i Norge, av totalt ca. 240.000 melkekyr. For femti år siden var det over tre ganger så mange melkekyr. Så selv om ytelsen per ku har økt voldsomt (fra ca. 3100 kilo per år i 1955 til ca. 6550 kg i dag), produseres det stadig mindre melk i landet med de suksessrike kuene.

Les flere saker om dyr

Les flere nyheter

Personvernpolicy