Klasevåpen i nærheten av Bagram, Afghanistan i 2002. USA er et av landene som ikke har sluttet seg til det internasjonale forbundet mot klasevåpen. Foto: John Rodsted (Norsk Folkehjelp)
Kamp om klasebomber i Genéve:USA vil snike seg unna klasebombe-forbud
Norge og USA står på hver sin side i forhandlinger om det internasjonale forbudet mot klasevåpen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Klasebomber
Klasebomber eller klaseammunisjon er eksplosive våpen som i sin tur skyter ut en rekke mindre eksplosiver: et cluster (klase) av små bomber.
Siden klasebomber sprer mange små eksplosiver over et relativt vidt område, representerer de en stor risiko for sivile, både under angrep og i ettertid. I et tidligere konfliktområde kan ueksploderte småbomber drepe eller skade sivile i lang tid etterpå.
Klaseammunisjonskonvensjonen
Produksjon, lagring, eksport og bruk av klasevåpen er forbudt i henhold til klaseammunisjonskonvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Konvensjonen ble undertegnet i Oslo i 2008, etter en prosess der Norge var initiativtaker.
Konvensjonen er undertegnet av 111 stater og ratifisert (gjort bindende) av 66.
Konvensjoner
Traktater og konvensjoner er den vanligste betegnelsen på avtaler mellom stater. Ifølge Wien-konvensjonen må en avtale fylle fire kriterier for å være en traktat/konvensjon: Den må være juridisk bindende, den må inngås mellom stater eller organisasjoner, den må reguleres av internasjonal rett, og den må være skriftlig.
Protokoller og tillegg er deler av større avtaler. Protokoller og tillegg kan enten være en del av avtalen når den undertegnes, eller de kan legges til på et senere tidspunkt. Fordelen med protokoller er at de åpner for at stater kan velge hvilke deler av de større avtalene de aksepterer, samt at de gjør det mulig å nyansere de ofte vage løftene i store avtaler på et senere tidspunkt.
Kilde: Wikipedia , FN-sambandet , Clusterconvention.org
Forhandlere i Geneve i Sveits diskuterer nå FN-konvensjonen om konvensjonelle våpen (CCW). Konvensjonen forbyr eller begrenser bruk av ulike typer våpen, som fragmenteringsvåpen, miner, brannvåpen og blindende laservåpen.
Nå har en rekke land, med USA i spissen, fremmet forslag om et tillegg som skal regulere bruken av klasevåpen. Kritikere frykter at forslaget vil føre til at det internasjonale forbudet mot klasevåpen blir vannet ut, og mener at USA forsøker å ta en omkamp om forbudet via bakveien.
Klasevåpen er nemlig allerede forbudt, i en konvensjon fra 2008 som ble undertegnet i Oslo og som Norge var en av pådriverne for. Klasevåpenkonvensjonen er undertegnet av 111 land - men flere store land, som USA, Russland og Kina, har ikke sluttet seg til dette forbudet.
Les også: Libya nekter for bruk av klasevåpen
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVil svekke forbudet
I stedet har nå USA foreslått å regulere klasevåpen gjennom en protokoll under CCW-konvensjonen, men kritikere mener at forslaget vil føre til et svakere forbud.
– Protokollen tillater fortsatt bruk i overskuelig fremtid av all klaseammunisjon som er produsert etter 1980, og legger kun små og ineffektive begrensninger på hva slags klaseammunisjon som skal være tillatt for bruk, produksjon og salg for all fremtid. I virkeligheten er protokollen et forsøk på å gi juridisk dekning for stater til å argumentere for å beholde nær sagt enhver type klaseammunisjon, skriver organisasjonene Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Røde Kors i et brev til statsminister Jens Stoltenberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Resultatet vil kunne bli en re-legitimering av en forbudt våpenkategori, noe som igjen kan føre til økt global bruk av klaseammunisjon som gang på gang har vist seg å forårsake uakseptable lidelser for sivile, advarer organisasjonene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Slutter med klasevåpen
USA avviser kritikk
USA avviser på sin side at de ønsker å svekke forbudet mot klasevåpen.
– Vi vil avvise tanken om at vi på noe vis prøver å overkjøre Oslo-konvensjonen [klasevåpenkonvensjonen], som er en separat avtale utenfor CCW og som også handler om klasevåpen. Vi ser de to som utfyllende, ikke som konkurrerende. Ingenting vi sier eller støtter vil svekke Oslo-konvensjonen, uttalte Harold Hongju Koh, juridisk rådgiver i det amerikanske utenriksdepartet, på en pressekonferanse kort tid etter at forhandlingene startet.
Koh viste til at mange land ikke har sluttet seg til klasevåpenkonvensjonen, og hevdet at det er i disse landene 85 til 90 prosent av verdens klasevåpen befinner seg (et av landene er for øvrig USA).
– Spørsmålet blir da, hvordan regulerer du de 85 til 90 prosentene hvis de aldri kommer til å slutte seg til Oslo-konvensjonen? Det åpenbare svaret er å regulere det gjennom CCW, der de deltar.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tusenvis slo et slag mot klasevåpen
Høyt spill
Mandag morgen, mens det reviderte tekstutkastet ble diskutert, overleverte klasebombeofferet Branislav Kapetanovic og organisasjonen Cluster Munition Coalition 581.237 underskrifter som ber regjeringene om å verne om det eksisterende forbudet mot klaseammunisjon. Underskriftene er samlet inn av organisasjonene Avaaz og Cluster Munition Coalition.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig har EU-parlamentet vedtatt en uttalelse som går sterkt imot det amerikanske forslaget. Uttalelsen er støttet av de grønne, kristendemokratiske, sosialistiske, liberale og venstregruppene i parlamentet.
– Denne loven er dårlige nyheter, som vil føre til at sivile må fortsette å lide på grunn av bruk av klaseammunisjon. Loven er også dårlige nyheter for internasjonal humanitærrett generelt. Blir den vedtatt, blir det første gang at det vedtas en lov med en dårligere standard enn den som en majoritet av verdens nasjoner allerede har blitt enige om. Hva blir det neste? Skal man begynne å forhandle frem en ny internasjonal lov som tillater bruk av miner, for land som ikke er statsparter til mineforbudet?, skriver Grethe Østern i Norsk Folkehjelp på sin blogg.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Forbud mot klasevåpen er bare begynnelsen
Østern er til stede i Genéve og følger forhandlingene. Organisasjonen mener USAs forslag vil undergrave det internasjonale forbudet mot klasevåpen - men samtidig spiller USA et høyt spill. Mislykkes de, vil forbudet derimot stå sterkere.
– Hvis USA mislykkes nå, vil det føre til at klasevåpenkonvensjonen vil stå sterkere enn før, sier kommunikasjonssjef Tor-Henrik Andersen i Norsk Folkehjelp til ABC Nyheter.
Forhandlingene avsluttes fredag.
Les også:
Paven roser forbud mot klasevåpen
Forbudet mot klasevåpen trer i kraft
Vil gjøre klasevåpen til historie
USA vil granske Israels bruk av klasevåpen
