Stortingsdebatt om EU og EØS:Høyre er blitt i tvil om euroen

– Høyre ønsker fullt EU-medlemskap.

Det forsikret lederen av Stortingets utenrikskomité, Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, da Stortinget tirsdag diskuterte EU- og EØS-politikk.

Forsikringen kommer idet oppslutningen om EU er på et lavmål i Norge og et flertall også av Høyres velgere nå sier nei til EU-medlemskap

Men partiledelsen har kommet i tvil om de vil at Norge skal overta euroen og overlate pengepolitikken til EUs sentralbank i Frankfurt.

– Må vurdere senere

– Hadde det vært gunstig for Norge å hatt euroen nå?

– Vi er veldig opptatt av fullt EU-medlemskap og at Norge da vurderer å tilslutte seg eurosamarbeidet. Jeg tror det er lenge til. Og eurospørsmålet er trinn to som vi må vurdere da, sier Eriksen Søreide til ABC Nyheter.

Tidligere har Høyre utvetydig vært positive til euro, som i dette partidokumentet.

– Ifølge EUs traktat er euromedlemskapet pliktig hvis Norge blir medlem?

– Sverige og Danmark har jo forhandlet frem unntak fra euro, svarer Eriksen Søreide.

Les også: Her er Høyre uenige med EU

– Elitestyrt ulykke

Senterpartiets parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum mener euroen og det som nå skjer i EU, er uttrykk for en demokratisk krise.

– Man innførte en felles valuta uten at det var noen folkelig ønske. Det var eliten som ønsket det. Men man hadde ikke kraft nok til å innføre de politiske redskapene for å styre i krise. Og nå er krisa her, sa Vedum i Stortinget.

– Nå må EU samordne stadig mer felles politikk, selv om folkeviljen er det motsatte, sier Vedum og konkluderer:

– EU har kommet til å gjøre mer av det som er feil, fordi man har satt i gang en båt uten at det er styringsverktøy på plass. Det er en ulykke.

Les også: - EØS er ikke rasjonelt begrunnet

Høyre vil ha mer EU

Ine Eriksen Søreide beklager derimot at politikere og befolkingen i EUs medlemsland ikke har en sterkere felles EU-identitet, men identifiserer seg for mye med sitt eget land.

– For å komme seg gjennom de politiske og økonomiske utfordringene, er nærmere koordinering løsninga, sier hun.

– I hvilken grad er det et folkelig ønske?

– Det tror jeg går i bølger. Ønsket om integrasjon står ikke så sterkt nå som det er krise. Men det som gjør EU sterkt, er dypere integrasjon. Det er viktig at EU ønsker å snakke tydeligere med én stemme, for eksempel i utenrikspolitikken.

– Folket ansvarlig for det

– Er det ikke elitene som driver fram integrasjon?

– Jeg er uenig. Det er direkte valg til EU-parlamentet. Og parlamentet har fått mye større makt. Og man velger regjering i eget land, og kan dermed velge retning for EU-politikken, svarer Høyres utenrikspolitiske talskvinne.

– Har ikke EU-parlamentet fått svakere folkelig mandat i og med at valgopplutningen har falt ved hvert eneste valg?

– Det er et ansvar for velgerne også, det, sier Ine Eriksen Søreide.

Forundret over EU-parlamentarikere

– Mens vi i Norge bekymrer oss for økende politikerforakt, må politikere i Hellas ha politi til å beskytte seg. I Hellas og Italia har folkevalgte overlatt makta til teknokrater.

Slik beskrev Arbeiderpartiets Steinar Gullvåg det som nå skjer:

– Vi stortingspolitikere har hatt merkelige møter med EU, la han til.

– EU-byråkrater tror åpenbart at mer EU og mindre nasjonalstat er løsningen, sier Gullvåg.

Les flere nyheter her