Rekordhøy konsentrasjon av klimagasser

Oppvarmingseffekten av drivhusgasser som karbondioksid har økt med nesten en tredjedel i løpet av noen tiår, ifølge Verdens Meteorologiske Organisasjon. Foto: Scanpix
Oppvarmingseffekten av drivhusgasser som karbondioksid har økt med nesten en tredjedel i løpet av noen tiår, ifølge Verdens Meteorologiske Organisasjon. Foto: Scanpix

Samtidig som Arnold Schwarzenegger talte til klimainteresserte på Zero-konferansen i Oslo, advarte FNs Verdens Meteorologiske Organisasjon om at mengden drivhusgasser i atmosfæren har nådd nye rekordnivåer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sin årlige bulletin melder organisajonen om en økning på 29 prosent i oppvarmingseffekten fra klimagasser mellom 1990 og 2010. Karbondioksid sto for 80 prosent av denne økningen.

– Klimagassers byrde på atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet har nok en gang nådd rekordnivåer siden førindustriell tid, uttalte MWOs generalsekretær Michel Jarraud.

WHOs bulletin tar for seg konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren, ikke utslipp. Mens utslipp er hva som blir sluppet ut i atmosfæren, er konsentrasjoner det som blir værende igjen etter det kompliserte samspillet mellom atmosfæren, biosfæren og havene.

Les også: Arnold etterlyser entusiasme

Fortsetter å øke

WMO baserer seg på et nettverk av observasjonsposter i over 50 land, som er samlet inn og kontrollert av meteorologiske myndigheter i Japan.

Den globale snittkonsentrasjonen av karbondioksid, den viktigste drivhusgassen, var ifølge WMO 389 ppm (deler per million) i 2010. Der er 39 prosent mer enn før den industrielle revolusjon, i 1750. Fossile brensler og avskoging er viktige årsaker til den økte konsentrasjonen av karbondioksid.

Konsentrasjonen av metan, den nest viktigste gassen, har økt med 158 prosent siden førindustriell tid, etter at konsentrasjonen hadde holdt seg relativt stabil på begynnelsen av århundret. Ifølge WMO trengs det mer forskning om hvorfor dette skjer, men mulige forklaringer inkluderer opptining av permafrost og økte utslipp fra tropiske våtmarker.

Les også: Solberg vil kutte klimautslipp med femtedel før 2020

Den tredje viktigste gassen er dinitrogenoksid (lystgass), med en klimaeffekt nesten 300 ganger sterkere enn karbondioksid. Konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren har økt med 20 prosent, blant annet som følge av økt bruk av nitrogenholdig gjødsel.

Blir værende i lang tid

Disse effektene kommer til å merkes i lang tid fremover, selv om man skulle lykkes i ambisjonene om å redusere verdens klimagassutslipp.

– Selv om vi skulle klare å stoppe våre klimagassutslipp i dag - og det er langt fra å være tilfelle - ville de bli værende i atmosfæren i flere tiår fremover og fortsette å påvirke den skjære balansen i planeten og i klimaet vårt, sier Michel Jarraud.

Les også: Flere saker om klima


Les flere nyheter her

Personvernpolicy