Anders Behring Breiviks egne ord om massakren på Utøya

Dette er politiets egne bilder fra rekonstruksjonen på Utøya i den kvaliteten de selv har sendt ut. Anders Behring Breivik står her mellom politimannen som holder båndet han er festet i og avhørsleder. Han står på samme sted han sto på overfarten med MS Thorbjørn.

Slik var massemorderens retur til åsted Utøya: - Kroppen min prøvde å stoppe meg, sier han om de første drapene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brudd på Vær Varsomplakaten: Denne artikkelen er felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær Varsomplakatens pkt 4.6 hvor det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»

Et mindretall i utvalget tok dissens og konkluderer med at "Fremstillingen gir samlet et sterkt inntrykk, men er ikke unødig utpenslet."

Hele klagesaken kan leses i PFU-basen.

***************

OSLO/ UTVIKA: Lørdag 13. august klokken 14.24 var massemorderen Anders Behring Breivik tilbake på Utøya med politieskorte og i løpesnor.

Han skulle da fortelle sin historie i rekonstruksjonen av de mange drapene han sto bak på AUFs sommerleir 22. juli.

Tidligere samme uke - tirsdag og onsdag - har politiet i to langvarige avhør konsentrert seg om de 69 drapene som ble begått på Utøya.

Den siktede beklaget seg i disse over at mye er glemt og fortrengt, men han har likevel forklart seg med grufull nøyaktighet. Denne lørdagen var han tilbake på gjerningsstedet.

ABC Nyheter har gjennomgått det som kom frem i de tre avhørene, og velger å fortelle deler av massemorderens historie om bestialitetene han begikk.

Skylder på andre

Et slående trekk er at Anders Behring Breivik forsøker å legge skylden på forhold utenfor seg selv og prøver å ikle seg en offerrolle, til tross for at han vedkjenner seg handlingene.

Det er blant annet stortingsflertallets politiske valg som «tvinger» han til å begå massmord på AUF-ere.

Og i en absurd tankerekke legger han også skylden for Utøya-tragedien på EUs regler mot salg av eksplosiver:

«Hadde det vært enklere å skaffe potente eksplosiver ville ikke oppdraget vært mislykket, og Utøya aldri ha skjedd», sier han i et avhør 10. august.

Det han omtaler som mislykket er bombeaksjonen mot Regjeringskvartalet som tok livet av åtte mennesker.

Så ikke individer

I avhørene i forkant av rekonstruksjonen sier gjerningsmannen at han bare klarer å skille ut 8 enkeltindivider blant alle de 69 menneskene som han drepte på Utøya den fredagen.

Hans møte med AUF-erne startet med en løgn.

Da han møter vaktene på kaia presenterte han seg under falskt navn - stjålet fra en venn. I avhørene forklarte han dette med at politiet kunne ha kjent til hans reelle identitet, siden både bombe- og leiebilen var leid i hans eget navn.

Han hadde ingen personlige eiendeler med seg, bortsett fra to merker fra en ridderorden som han påstår at han tilhører, et kjede og et emblem, samt et norsk flagg.

Under overfarten hadde han pistolen, en Glock, klar. Hadde politiet dukket opp på landsiden ville han ha brukt de som var ombord i AUF-båten i en gisselsituasjon, forteller han.

Les også: Breivik ville drukne flest mulig AUF-ere

De to første ofrene

Over på Utøya sier han til politimannen Trond Berntsen som møter båten, at han tilhører sikkerhetspolitiet (PST) sin avdeling på Grønland politistasjon.

Berntsen fatter mistanke til Behring Breivik og spør om en kollega i PST han kun gir fornavn på.

Dette klarte Behring Breivik å snakke bort, men han trodde Berntsen gjennomskuet ham.

Under rekonstruksjonen sa morderen at han på dette tidspunktet var i tvil om han skulle gjennomføre sitt forsett. Han tenkte at han aldri hadde drept noen før, men husket så at en allerede var drept i bombeeksplosjonen slik det var blitt fortalt i radio på vei til Utvika, og han tenker at «det nå var opp til ham å redde Norge».

Da den ubevæpnede politimannen Berntsen og «Mor Utøya», Monica Bøsei, gikk opp foran ham fra båten, ble de to hans første ofre.

- Ikke pek den på han. Du må ikke peke den på han, rakk Monica Bøsei å si før de begge ble skutt.

Det skjedde på plenen foran det lille hvitmalte trehuset med det store «UTØYA»-skiltet.

I avhøret 10. august sa Behring Breivik dette om disse to første drapene:

- Det første skuddet var verst, altså mot han ekspolitimannen. Det var sånn at kroppen min prøvde å stoppe meg i å gjøre det.

Besetningen på Thorbjørn så henrettelsene og gjorde seg klare til å legge fra land.

Behring Breivik vurderte derfor ikke de to om bord som en trussel og han gikk videre, sa han om temaet da det kom opp første gang (9. august).

Men senere i samme avhør beskrev han det som en «miltær strategisk feil» å ikke også henrette dem.

Og så - i neste setning - fremstilte han valget som en bevisst handling, og henviser til at de var «sivile» og ikke nødvendigvis medlemmer av Arbeiderpartiet.

Under rekonstruksjonen sa Behring Breivik imidlertid at det var hans samvittighet som stanset ham.

Les også: Dette sa Breivik i retten: - Jeg er kommandør og tempelridder

- Da var helvete i gang

Det tredje drapet skjedde like etter. Offeret ble skutt i ryggen under sin flukt opp skråningen ved det hvite huset som bare ligger hundre meter fra fergeleiet og «MS Thorbjørn».

Etter dette så gjerningsmannen en gruppe ungdommer bare 20-30 meter unna. De flyktet i panikk.

- Og da var helvete i gang, sier Behring Breivik som da fulgte etter den største gruppen som løp for livet.

Han beveget seg oppover til det hvite trehuset, stabburet like bak og låven ved siden av.

Under rekosntruksjonen slet han med å orientere seg. Til slutt beskrev han en gruppe som sto skrekkslagne utenfor hovedbygningen litt lengre opp på øya.

Drapsmannen spurte dem «Hva var det som skjedde?» og fikk til svar: «Du skjøt han! Du skjøt han!».

På 20-30 meters hold begynte han da å skyte på flere. Da de utenfor var drept, vendte han riflen mot dem som var i bygningen og skjøt mot flere som sto i vinduet.

Deretter gikk han inn og fortsatte å drepe. Disse drapene beskrev han i stor detalj.

Les også: Knut Storberget bekrefter feil i politilogger

Så fort kom vi til Utøya

Kyniske vurderinger

Anders Behring Breivik sier at han brukte pistolen innenfor fem meters hold, og riflen som var påført en bajonett hvis avstanden var større.

I tillegg har han lest seg til at sjansen for at pistolen skulle klikke var mindre med 28 runder, enn med fullt magasin - 30 runder.

Han vendte seg så mot leiren med opp mot 100 telt og påsto at han på forhånd hadde bestemt seg for at det ville ta for lang tid å sjekke hvert enkelt telt, og at han derfor fokuserte på en gruppe som har samlet seg i leirens ytterkant.

På vei ned mot denne gruppen skjøt han ned en gutt som kom ut av et telt, tilsynelatende intetanende om det som foregikk.

Under rekonstruksjonen ga massemorderen en inngående beskrivelse av denne gutten som minner om «en kamerat siktede hadde før».

Først da skjønte gruppen som sto på teltplassen hva som skjedde og noen begynte å løpe. Da ropte han to ganger:

- Dere skal dø i dag, marxister.

Tre-fire ble skutt med riflen.

I avhøret 10. august husket han at han vurderte vinkler og skyteretning for å klare å skyte gjennom så mange telt som mulig, men at han ikke husker om han skjøt gjennom teltene.

Under rekonstruksjonen sa han at han skjøt to rifleskudd gjennom teltleiren.

Les også: Breivik hadde to dødslister

- Høres jo helt sykt ut

På vei tilbake slo han fra seg planen om å bruke diesel for å brenne ned huset der folk fortsatt gjemte seg, blant annet fordi han hadde rotet bort lighteren sin.

I avhøret refererte han til «mye jenteskrik» og at det kunne utgjøre en risiko for ham å gå inn i huset fordi de kunne ha våpen og han beveget seg uten hjelm eller sikkerhetsutstyr.

10. august sa han at ett skudd ble avfyrt inn i huset, og at han forsøkte å kaste en røykgranat inn uten å lykkes.

Mens han ble avhørt om dette begynte siktede å le mens han sa:

- Det høres jo helt sykt ut, men...

På spørsmål om hvorfor han lo, sa han at det er en forsvarsmekanisme fordi «det er helt sykt hele opplegget».

Dagen før trakk han frem en hund som han så løpe forvirret rundt. Under rekonstruksjonen nevnte han nok en gang denne hunden som han ikke skjøt fordi han regnet med at pressen ville demonisere ham etter 22. juli-massakren.

«Jeg tenkte at jeg hadde aldri ville skutt den hunden», sa han da han er tilbake på øya.

På et tidspunkt så Behring Breivik det han trodde var AUF-båten «Thorbjørn» (10. august var han mer usikker og sa at det var en stor hvit båt).

Behring Breivik trodde den var på vei mot ham, eller at den prøvde å plukke opp ungdommer på svøm. Han skjøt mot båten og mente også at han traff.

- Det var en direkte trussel mot oppdraget fordi de reddet de som svømte, så jeg prøvde å treffe to individer på båten, sa han.

Under rekonstruksjonen sa Behring Breivik at han så blålys på fergeleiet på andre siden da han stilte seg opp på kaia på Utøya og skjøt mot båten han trodde var «Thorbjørn».

Les også: Mener kommisjonen må rekonstruere 22. juli-utrykning

- Forfulgt så lenge

Mens han var på Utøya 13. august kom han på flere enkeltstående drap, men slet med å plassere dem alle kronologisk og hvordan han beveget seg tre uker tidligere.

Selv om den siktede var forvirret under rekonstruksjonen, husket han som nevnt at han på et tidspunkt valgte å gå tilbake i retning fergekaia - der han hadde lagret mer ammunisjon.

Mens han sto forvirret på teltplassen, reflekterte han over de mange drapene som på dette tidspunktet allerede var begått.

Behring Breivik sa at han tenkte:

«Det er jævlig trist at ...eh... multikulturalistene på en måte har tvunget de som har blitt forfulgt så lenge da, kulturmarxistene, nei kulturkonservative, til å gjøre noe så desperat og drastisk før de faktisk åpner øynene».

«For jeg tenkte at det var helt barbarisk liksom dette her», sa gjerningsmannen.

I sitt avhør 9. august beskrev han også sine drap som et ønske om at ungdommene skulle kaste seg ut i vannet slik at han skulle «slippe å drepe flere».

Men allerede i neste avsnitt er dette ønsket endret til en plan om å tenne på den første bygningen han var ved. Der skjulte mange seg og de hadde barrikadert inngangen.

Han hadde også med seg åtte liter diesel som tennveske for et slikt formål.

Etter hvert kom han frem til at han gikk tilbake til stedet hvor ammunisjonen lå. Han ble avledet på veien, gikk inn i kioskbygningen hvor han fant en mobil, men ingen lighter.

Han fortsatte å gå og skjøt ytterligere to ungdommer på veien til ammunisjonslageret hvor han tok med seg to nye magasiner til rifla og et eller to pistolmagasin.

Etter å ha vært der vendte han tilbake til skogkanten på andre den siden av øya og beveget seg så sakte over høydedraget.

Les også: Politiet kom til Utøya før 17.52

Lokket frem ungdom

Gjerningsmannen var usikker på kronologien. Men da han forklarte seg om henrettelsene på nordsida av øya, startet han med å fremstille handlingene sine som et ønske om å skremme folk til sjøs.

Han skjøt likevel minst seks ungdommer som gjemte seg i de relativt bratte skråningene.

- Målet var på en måte å henrette flest mulig på avstand så jeg slapp å krabbe ned der, sa han i et avhør.

Det samme gjentok seg i forhold til nok en gruppe mennesker i det samme området.

Etter hvert fant han frem til to steder hvor ulike grupper blir drept.

Her lokket han frem ungdom ved for eksempel å spørre: «Har dere sett ham? Vet dere hvor skuddene kommer fra?».

I avhøret 10. august sa han at det er denne episoden han husker best, for det er i dette området at svært mange ble drept.

I denne situasjonen ga han også inntrykk av at drapsmannen skulle være tatt og at de overlevende nå skulle fraktes bort fra øya i båt. Enkelte trodde ham og kom frem fra sine skjulesteder:

- På det tidspunktet begynte jeg å henrette de som kom mot meg, og gikk i retning av de andre som løp nedover skråningen.

- Da begynte jeg å henrette de som var innenfor en fem meters radius, og det var en del. Det var vel den største klyngen av de alle, sa massemorderen i avhøret.

Etter at minst syv ungdommer ble skutt, var det en som klarte å kaste en gjenstand som traff drapsmannen i ansiktet. Det var ingen stein, men noe mykt. Han brydde seg ikke noe om det, heter det i referatet fra rekonstruksjonen.

Se bildene av Breivik i regjeringskvartalet

Ringte feil

Deretter fortsatte han å drepe. Behring Breivik fortalte at han forsøkte å unngå å fokusere på ofrenes ansikter, bare hvor de gjemte seg og deres omriss var av interesse for ham.

Han sa også at han skjøt mot en gul båt. Han trodde ikke den forsøkte å redde ungdommer i vannet fordi det ville være ulogisk om redningsmannskaper ankom før politiets beredskapstropp «Delta».

Behring Breivik trodde derfor båten hadde en skarpskytter om bord og skjøt mot den mens han tok en pause fra drapene og prøvde å ringe «112» (etter først å ha slått feil nummer «1112») for å overgi seg.

- Jeg tror det var etter den klyngen at jeg ringte politiet og sa jeg ville kapitulere fordi jeg anså operasjonen som fullført.

Han brukte mobilen han fant på Utøya, fordi hans egen telefon ble sprengt med bombebilen utenfor regjeringskvartalet, sa han. Under rekonstruksjonen refererte han til sin egen telefon bare som «forlagt».

Mens dette skjer fløy helikopteret med NRKs fotograf over øya. Behring Breivik beskrev det under rekonstruksjonen som et politihelikopter som styrte beredskapstroppen mot ham.

To ganger var han i telefonisk kontakt med personer på nødsentralen, men ble ikke satt over til politiets beredskapstropp «Delta» slik han ba om.

10. august sa han at mange nok var drept på dette tidspunkt til at henrettelsene hans ville få internasjonal oppmerksomhet.

I avhøret 9. august sa han at etter andre kontakt bestemte seg for å fortsette med drapene fordi «en kapitulasjon blir veldig vanskelig».

- Jeg regnet med at da ville Delta henrette meg ved første anledning, så da fortsatte jeg operasjonen.

På sørsida trodde han også at politiet ville skyte ham på lang avstand. Etter de mange mordene, valgte han her å ikke drepe en gutt i 16-årsalderen som så «jævla ung ut» og ei jente som han han «konsekvent unngikk».

Med lite ammunisjon igjen i våpnene så han da politiets beredskapstropp komme mot seg med det han beskrev som «ertepistoler».

Les også: «Skyting pågår» gjaldt likevel

- Ikke traumatisk

Ifølge Behring Breivik var de seks tjenestemennen i «Delta» forfjamsete over å se ham. I avhøret heter det at «for han så muligens ut som en politimann. Han var norsk, og de forventet kanskje å se noen som så ut som en muslim».

«Delta» trodde det er to-tre andre gjerningsmenn på øya, men Behring Breivik sa «sannferdig at han var alene».

Gjerningsmannen ble ført tilbake til huset hvor politiet startet avhørene av ham. På vei opp i andre etasje trodde massemorderen fortsatt at han skulle dø:

- Hvis du skal henrette meg kan du like gjerne gjøre det i første etasje, sa han, men politimannen sa at de ikke kom til å gjøre det.

Rekonstruksjonen 13. august ble avsluttet etter drøye syv timer, klokken 21.30.

Den siktede ble spurt om hvordan han har opplevd dagen. Han svarte at han trodde det skulle være veldig traumatisk, men det var det ikke.

Hans forsvarer Geir Lippestad har en kommentar til rekonstruksjonen: Gjennomføringen har funnet sted på en god måte.

Les flere nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden