Solberg vil kutte klimautslipp med femtedel før 2020

GARDERMOEN (ABC NYHETER): Det innebærer at norske utslipp skal ned fra 53,7 til 42-44 millioner tonn på åtte år.

Etter flere år med økt, ikke minsket utslipp fra Norge, har flere partier de siste månedene antydet at de vil gå bort fra dette nasjonale målet.

– Vi står fast på klimaforliket, sa Høyre-leder Erna Solberg likevel på Zero-konferansen 2011, som går av stabelen i Oslo mandag og tirsdag.

Les også: Dette klimaforliket står i fare

Med liten skrift på baksida

Men også denne politiske kontrakten har forbehold med liten skrift.

Det viser det seg når ABC Nyheter spør om uttalelsen er en garanti for at Høyre vil stå på forliket.

– Høyre og andre har åpnet for å revurdere målet for innenlandske kutt av klimautslipp. Er det riktig det du sa, at Høyre vil holde fast på hvor mye klimakutt vi skal ta innenlands?

– Vi holder fast på det, men avventer klimameldingen fra regjeringen. Så må vi se hvor realistisk målet er, svarer Solberg.

Regjeringen har i lenger tid varslet en klimamelding om hvordan Norge skal oppnå sitt klimamål fram til 2020. Meldingen har blitt utsatt og utsatt, og vil ikke komme før nyttår.

Les også: Vil ikke love klimakutt i Norge

– Fire års forsinkelse

– Men vi må ta innover oss at vi har fått fire års forsinkelse i forhold til de 12 årene vi opprinnelig hadde til å gjennomføre tiltak, fortsetter Solberg.

Les også: Fikk klimatiltak enda en gang

– Høyre går imot å innføre andre klimatiltak enn kvoter, overfor den delen av energi- og industrisektoren i Norge som er underlagt EUs klimakvoteordning, gjorde Solberg også klart.

Ideen med klimakvoter er at selskaper som slipper ut mer enn de har kvote for, må kjøpe klimakvoter på markedet. I virkeligheten har prisene på kvoter vært så lave, at mange er usikre på virkningene.

– Kvoter er en fantasiverden

– Det europeiske kvotehandelssystemet gjør ikke mye mot klimautslippene, framholdt den kjente britiske sosiologen og medlem av Green Growth Council, Anthony Giddens, på Zero-konferansen.

– For meg er karbonmarkedene en fantasiverden, legger han til.

Solberg avviser likevel å pålegge kvotepliktig industri, som står for nesten 50 prosent av norske utslipp i årene som kommer, andre klimatiltak.

– Vi må ikke innføre tiltak som gjør at industrien flytter til andre steder der utslippene vil bli minst like store, argumenterer Solberg overfor ABC Nyheter.

- Fire års forsinkelse

– Det er snart fire år siden alle partiene på Stortinget, minus Fremskrittspartiet, ble enige om klimaforliket, minnet Solberg forsamlingen om, nøyaktig en uke før FNs klimaforhandlinger starter igjen i Durban, Sør-Afrika.

– Året før sa Jens Stoltenberg at tiden for utredning er over. Vi måtte gå til handling. Nå har det gått fem år uten at regjeringen har lagt fram sin plan for gjennomføring av tiltak, sier Erna Solberg.

– Teknologi er veien å gå

Hun og Høyre ser to skritt som viktige for å senke norske klimautslipp:

Teknologiutvikling og at Stortinget vedtar økonomiske virkemidler for mye lenger periode enn de årlige statsbudsjettene. Det vil gi forbrukere og næringsliv en langsiktig trygghet for investeringer.

– Vi tenker for mye på stor handlefrihet hver gang vi skal lage budsjetter, sier Solberg.

– Vi må styrke offentlige tiltak for teknologiutvikling og ha langsiktige og forutsigbare virkemidler for diesel- og bensinavgifter, sier Solberg.

- Så er vi nødt til å løfte kollektivtrafikken rundt de store byene. Det må vi gjøre også på grunn av problemene med trengsel og luftkvalitet. Vi må bygge ut i mye raskere fart enn i dag.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter

Les flere nyheter her