Meny

Leonardo-feberen herjer

UNIK UTSTILLING: Britene fokuserer på da Vincis 18 år som hoffmaler i Milano. Her er «Madonna Litta», datert til 1491-95. (FOTO: The National Gallery).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Leonardo da Vincis malerkunst begeistrer igjen. Men egentlig var han naturforsker.
Leonardo da Vinci

• Fullt navn: Leonardo di ser Piero da Vinci

• Født 15. april 1452 ved Firenze

• Død 2. mai 1519 i franske Amboise

• Maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør og oppfinner

• En av den europeiske kulturs største begavelser, ifølge snl.no

• Aktuell med utstillingen «Leonardo da Vinci: Painter at the Court of Milan»

Utstillingen

• «Leonardo da Vinci: Painter at the Court of Milan»

• Vises på The National Gallery i London til 5. februar

• Den «mest komplette» utstillingen av Leonardos overlevende kunst noensinne

• Kalt «the greatest art show on Earth» av The Sunday Telegraph

• Forsikret for 14 milliarder kroner, ifølge samme avis

• Mer informasjon på nationalgallery.org.uk

Snart 500 år etter hans død herjer Leonardo-feberen i London. Grunnen er at ni av Leonardo da Vincis 15 overlevende malerier stilles ut ramme ved ramme i det som for lengst er utropt til «the greatest art show on Earth».

– Å kunne oppleve disse arbeidene sammen er en én-gang-i-livet-mulighet, sier kunsthistorikeren Tim Marlow til The Sunday Telegraph.

Les også: Hør Mona Lisa snakke

Tallrike tilreisende vil få den samme muligheten ettersom The National Gallery-utstillingen blir hengende til februar.

Renessansemann

Andre benytter anledningen til å sette nytt søkelys på «renessansemennesket» da Vinci. Ifølge ekspertene føyet malerkunsten hans seg inn i en overordnet interesse for elementene som sådan. For øvrig ferdigstilte han kun 20 kjente verker.

– Leonardos store lidenskap, det var naturvitenskapen, bekrefter Anna Røsstad, forfatteren av «Leonardo da Vinci. I gåtens form».

Les også: Ville sensurere penis

Her påpeker hun at objektet hennes ofte blir omtalt som et «universalgeni».

– Men det er ikke helt treffende, for Leonardos verden var den konkrete, sansbare verden. Det var der hans unike talent kunne utfolde seg, innvender hun.

– Han ville bare tro det han selv kunne konstatere med egne øyne. Bare det er sann viten, skrev han. Og den veien han tok til kunnskap, ble en snarvei som førte ham forbi samtidas mytifiserte vitenskapsbilde og langt inn i moderniteten.

Flyfantast

Talentet tilkjennegjorde da Vinci ikke minst i notatene og skissene han produserte i fleng. Blant hans mest berømte «oppfinnelser» er fallskjermen og det såkalte ornithopteret.

Les også: «Ny» da Vinci funnet

I sommer ble 40 fullt operative maskiner basert på designet hans, deriblant denne flaksende tingesten, presentert for publikum i New York.

– Mange av Leonardos ideer har fortsatt gyldighet, eksempelvis ideene om hvordan fuglene flyr og dyrs lemmer beveger seg, utdyper Klaus Høiland, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

– Leonardo gjorde jo nitide studier av dyras – inkludert menneskets – anatomi. Det meste han beskrev her, er korrekt, nesten ned til detalj. Han hadde også interessante tanker om fossiler, som han mente måtte være eldre enn Syndfloden.

Dyslektiker?

Da Vinci slet imidlertid med å bli akseptert av sine egne. Selv om fagmiljøer strides om forklaringen bak den speilvendte håndskriften hans, hersker liten tvil om at han hadde et besværlig forhold til tekst.

Les også: Fingeravtrykk avdekker ny da Vinci

– Leonardo kunne ikke sitere forfattere. Da var han heller ikke, etter tidas italienske lærdes mening, en lærd mann. Da var han naturligvis heller ingen vitenskapsmann etter deres syn, sier Røsstad, som presiserer at det hjalp på statusen at han senere ble kompis med franskekongen.

Hennes teori er at da Vinci led av det som i dag diagnostiseres som dysleksi.

– Ifølge biografen Vasari ble han tatt ut av skolen som barn og satt i malerlære fordi han ikke klarte å følge med. Men det er jo ikke noe motsigende i dette – om man kjenner Leonardos problemer. Like lite rart er det at han malte så få bilder, hevder Røsstad.

– Han var mannen som ble kunstner mot sin vilje. Som voksen kaller han seg ikke maler, men naturforsker.

Populært