Meny

Ny rapport fra FNs klimapanel:

- Det blir sikkert mer ekstremvær

Ulykker og død: FNs kilmapanel varsler mer ekstremvær i årene som kommer, slik det slo ut i Florida i 1998. Ekstremvær vil også ramme Norge. (foto: AP Photo/Dave Martin)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir flere dager med over 50 grader i Sør-Europa. Det blir ikke flere tropiske sykloner. Men de blir verre. Og vi vil merke det i Norge.
Hva er FNs klimapanel?

Vitenskap: Helt siden 1988 har FN hatt sitt mellomstatlige panel om klimaendringer, IPCC, til å samle vitenskapelige fakta om hva som skjer med verdens klima.

Fra vitenskap til politikk: IPCCs første rapport i 1990 slo fast at det er all mulig grunn til å tro at verdenssamfunnet må gjøre noe for å begrense klimautslipp. Det førte til at FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992.

Rapport på rapport: Siden da har IPCC presentert en rekke rapporter bygd på forskning utført av tusenvis av forskere verden over. Et fåtall forskere og politiske krefter som avviser menneskeskapte klimaendringer som noe problem, har hele tida dratt rapportene i tvil.

Tomhendt igjen: 21 år etter at FNs klimakonvensjon ble opprettet, står verden omtrent tomhendt igjen når det gjelder bindende avtaler for å redusere klimautslipp.

Les ABC Nyheters oppsummering om tilstanden etter klimatoppmøtet i København i 2009. Ingen ny klimaavtale har kommet på plass til nå, en drøy måned før den eneste bindende avtalen, Kyotoprotokollen, utløper.

Det er noe av konklusjonene i en ny 700 sider stor rapport fra FNs klimapanel IPCC, som ble presentert i Ugandas hovedstad Kampala og i Oslo fredag.

Temaet er utsiktene til mer ekstremvær - og hva som kan gjøres for å tilpasse seg det.

Her er de viktigste konklusjonene:

  • Flere ekstremt varme dager, færre ekstremt kalde.
  • Mer ekstrem nedbør.
  • Ikke flere sykloner. Men de blir mer intense.

Ikke bare Bangladesh

- Villere vær angår også Norge, framholdt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) da han fikk rapporten overrakt av forskere i dag.

- Vi har også bekymringer i Norge med mye mer nedbør – uten at vi har rør og infrastruktur til å håndtere det, sier Solheim.

Tidligere denne uka møtte han forsikringsselskapene i Norge.

- De var opptatt av flommer. Men et enda større problem er å håndtere de økte mengdene av overflatevann. For vi har ikke rørsystemer til å håndtere dette, understreker Solheim.

- Dyrt for oss. Verre for dem

- Økonomisk sett er de målte økonomiske tap fra katastrofer størst i industrialiserte land, sier en av de norske hovedforfatterne bak den nye rapporten, forskningsdirektør Farrokh Nadim ved International Centre for Geohazards ved Norsk Geoteknisk Institutt.

- Men dødstallene og de økonomiske tapene som en andel av brutto nasjonalprodukt er høyere i utviklingsland, legger han til.

Solheim: - Økte avgifter

Ifølge Solheim er Norge nødt til å ta et løft for å tilpasse rørsystemene til den nye meteorlogiske tilstanden vi må forvente.

- Jeg ser ingen annen måte å få til et bedre vannsystem, enn at kommunene legger på avgiftene. Kommunene har ansvaret for å håndtere dette, sier han.

Les også: - Vedlikeholdskrise gir klimasmell

Flommene i Norge går også utover statskassa:

Les hos Olje- og energidepartementet: Punger ut med 100 millioner.

Mer klima-snakk til uka

Rapporten forteller om store materielle og menneskelige tap som følge av klimaendringer som forskerne mener skyldes menneskehetens forurensning av atmosfæren.

Den kommer idet forhandlere fra hele verden atter en gang skal forsøke å forhandle nye millimetere på vei mot en global klimaavtale. Det skjer i Durban i Sør-Afrika.

- Hvordan kan vi forberede oss? Flere hundre forskere over hele har bidratt til å skrive de 700 sidene i rapporten.

Det sa direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), da rapporten ble presentert på en pressekonferanse i Oslo.

Les rapporten hos Klif.

Varmere og villere

- Vi kan allerede observere meteorologiske endringer, sier professor Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret, som er en av de andre hovedforfatterne bak den nye rapporten.

- Det er svært sannsynlig at antall ekstremt kalde dager, er blitt færre og at antall ekstremt varme dager har blitt flere.

- Og det er økt sannsynlighet for antall ekstreme nedbørstilfeller, sier Sorteberg.

Menneskeskapt - eller ikke

- En del av forandringene kan direkte tilskrives menneskeskapt oppvarming. Det gjelder flere ekstremt varme dager.

- Når det gjelder tropiske sykloner og flom, er det vanskeligere å bevise at de er menneskeskapte.

- Det vil bli flere dager med over 50 grader i Sør-Europa. Og det blir flere dager med ekstrem nedbør, legger han til.

Norge - del av problemet?

- Din regjering har hatt styringen i seks år. Bidrar norsk klimapolitikk per i dag til å øke eller minske globale klimautslipp, Erik Solheim?

- Vi er helt klart med på å minske klimautslippene i verden. Vi bidrar med penger til klimatiltak og er med i en rekke begivenheter for å styrke klimatilpasning.

Det svarer Solheim, som mener man ikke bare kan se på de konkrete norske utslippene.

Tidligere i år vedgikk Erik Solheim at Norge med sine utslipp bidrar til å øke ekstremværet: 

Les: - Norge med på å øke flyktningestrømmen

Vitenskap eller skremsler?

Det har haglet med beskyldninger om at FNs klimapanel er politisk styrt og fremmer skremselsbilder. Dette ble undersøkt av en komité som fant feil i arbeidet, men tilbakeviste de groveste påstandene.

Les: Ber om reformer av FNs klimapanel.

Sot får havet til å stige

Det er ikke bare de mye omtalte CO2-utslippene som ifølge utenriksminister Jonas Gahr Støre og USAs tidligere visepresident Al Gore kan gi menneskeskapte naturkatastrofer.

I 2009 slo de alarm om at store mengder sotforurensning legger seg som et sort teppe på isdekket i Arktis, Antarktis og i Himalaya. Det fører til at sola varmer opp isen så det blir mer smelting. I neste omgang kan de føre til store flommer og stigende havnivå.

Les: Slår sotalarm for verdens isdekke.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter

Les andre nyheter

Populært