Vil at Oljefondet skal boikotte Syria

PROTEST: Støttespillere for Syrias president Bashar al-Assad demonstrerte i Damaskus i går i protest mot boikotten fra Den arabiske liga. 3500 mennesker har mistet livet siden protestene mot Assad begynte i våres. Foto: Polaris/Scanpix.
PROTEST: Støttespillere for Syrias president Bashar al-Assad demonstrerte i Damaskus i går i protest mot boikotten fra Den arabiske liga. 3500 mennesker har mistet livet siden protestene mot Assad begynte i våres. Foto: Polaris/Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljefondet må utelukke investeringer i Syria, på linje med Burma, mener Krf-politiker. Men fondet har ikke plassert noen penger i landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg savner en tydeligere norsk holdning mot overgrepene som nå skjer i Syria. En slik boikott vil bidra til at Norge mer kraftfullt slutter seg til de internasjonale reaksjoner mot landet, sier Krfs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen i en pressemelding.

Oljefondets retningslinjer sier at fondet kan utelukke et lands statsobligasjoner dersom landet blit utsatt for internasjonale sanksjoner. I dag gjelder det i praksis bare Burma.

- Syria er nå gjenstand for omfattende internasjonale sanksjoner. Den arabiske liga har prisverdig bidratt til dette. Dette må få konsekvenser for oljefondet, mener Syversen.

Les også: – Syria løslater over 1.000 fanger

Oljefondet har ikke investeringer i syriske statsobligasjoner per i dag. En boikott vil derfor ikke få praktiske konsekvenser.

- Men en slik utelukkelse vil gi et viktig signal om at Norge tar sterk avstand fra regimets voldsbruk mot eget folk, sier Krf-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Isolert

Syriske styresmakter har stadig færre venner igjen på den internasjonale politiske arenaen, selv om regimet har mektige støttespillere i Iran, Kina og Russland. Regimet blir også møtt med økonomiske sanksjoner fra USA, EU og Norge, inkludert en nylig stopp i import av syrisk olje til Europa.

Den arabiske liga besluttet i forrige uke å utestenge og innføre sanksjoner mot Syria som en reaksjon på regimets undertrykking av protestbevegelsen mot president Bashar al-Assad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge anslag fra FN sitert av Associated Press har volden kostet 3500 menneskeliv siden midten av mars.

Frykter borgerkrig

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener situasjonen i Syria er borgerkrigslignende.

– Vi har sett fjernsynsnyheter om at en ny styrke, jeg tror den kaller seg Den frie syriske hær, har gjennomført et angrep på en offentlig bygning som tilhører Syrias væpnede styrker. Det minner allerede om en ekte borgerkrig, sier Sergej Lavrov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland har tidligere bedt Syrias president Bashar al-Assad om å gjennomføre politiske reformer for å avspenne den politiske situasjonen i landet.

Les også: Mener Syria kan være på vei inn i borgerkrig

Men russerne mener også at de syriske demokratiforkjemperne har sin del av skylden for uroen i Syria, og i oktober la Russland sammen med Kina ned veto mot en resolusjon om fordømmelse av Syria i FNs sikkerhetsråd.

Styrken som kaller seg Den frie syriske hær, består av avhoppere fra regjeringsstyrkene. Styrken kunngjorde onsdag at den hadde dannet et midlertidig militært råd med regimeskifte som mål. Kunngjøringen kom få timer etter at styrken angrep et etterretningsbygg i utkanten av Syrias hovedstad Damaskus.

Kritisk til investeringer

Den arabiske våren har fått flere til å se kritisk på Norges investeringer i statsgjeld. Kirkens Nødhjelp slapp nylig en rapport som tar for seg norske investeringer i statsobligasjoner i Egypt, Tunisia og Bahrain. Norge har kjøpt statsgjeld for over 200 millioner kroner kroner i disse landene, størstedelen i årene rett før opprørene, da den demokratiske utviklingen var på vei nedover.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nordmann løslatt fra fangenskap i Syria

- Vi kan ikke utelukke at norske penger har gått til å undertrykke demonstrantene på Tahrir-plassen, uttalte rapportens forfatter Ingrid Stolpestad til Bistandsaktuelt.

Vil ha utredning

Flere norske bistandsorganisasjoner har tidligere gått sammen om å kreve en norsk offentlig utredning (NOU) om hvordan man kan gjøre kjøp av statsobligasjoner mer ansvarlig. Samtidig har statssekretær Hilde Singsaas (Ap) i Finansdepartementet avvist noen snarlig endring av Oljefondets retningslinjer.

- Det har hele tiden vært et viktig premiss at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel. Dersom vi skal avskjære enkelte land, vil det lett bli sett på som en ensidig boikott fra Norges side. Det er et sterkt utenrikspolitisk signal, sa Singsaas på et seminar i regi av Kirkens Nødhjelp nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Syria ekskludert fra Den arabiske liga

Kan være aktuelt

Forslaget til Krfs Hans Olav Syversen vil imidlertid ikke nødvendigvis innebære at reglene må endres, ettersom Oljefondets forvaltere allerede ikke skal kjøpe statsobligasjoner i land som er utsatt for internasjonale sanksjoner som Norge støtter.

Statssekretær Singsaas sier til ABC Nyheter at det kan være aktuelt å utelukke Syria fra Oljefondets investeringer. Samtidig unstreker hun at fondet i dag ikke har investeringer i syriske obligasjoner.

- En eventuell endring nå ville derfor bare være en forsikring mot at slike obligasjoner, dersom de utstedes, på et senere tidspunkt kommer inn i porteføljen. Sanksjonsregimet mot Syria har økt i omfang den siste tiden, jf. bl.a. nye tiltak besluttet av EU denne uken. I lys av dette kan det være naturlig å se nærmere på forslaget, sier Singsaas.

Les flere nyheter