Meny

Stoltenberg: – Mørke utsikter for klimaavtale

HADDE SAMTALER: Statsminister Jens Stoltenberg drøftet Durban-toppmøtet med FNs generalsekretær Ban Ki-moon i New York onsdag. Foto: Reuters

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier det ser mørkt ut for det internasjonale klimaarbeidet. Verken FN sentralt eller noen av de store utslippslandene venter noen framgang å snakke om på det nært forstående toppmøtet i Durban i Sør-Afrika.

– Situasjonen er svært alvorlig. Kyoto-avtalen gjelder ut 2012, og det er ingen enighet om forlengelse. Dermed står verden uten en forpliktende avtale. Det er grunn til dyp uro over at så mange medlemsland viser liten vilje til kutt, sier statsministeren til NTB.

Onsdag drøftet han Durban-toppmøtet med FNs generalsekretær Ban Ki-moon i New York. Begge beklager sterkt at det ikke er mulig å forlenge Kyoto-avtalen, og at de nye, store utslippslandene som Brasil og India ikke viser vilje til å gå med i et forpliktende samarbeid om kutt. Det gjør heller ikke USA og Kina.

Ikke nok

– De store må med, men det er ikke nok. Før var det slik at de gamle industrilandene skulle kutte, mens det vi kalte utviklingsland, unngikk slike pålegg. Sånn er det ikke lenger. Det nye i situasjonen er at disse landene også må begrense sine utslipp. Men akkurat nå er bildet mørkt, og det er en utbredt skuffelse blant alle som kjemper for klimaet, sier Stoltenberg.

Les også: Varmere hav dreper matlysta til laksen

Statsministeren avskriver imidlertid ikke enhver mulighet for framgang i Durban. Selv om en overordnet, forpliktende avtale for øyeblikket synes uoppnåelig, er det områder der det er mulig å ta klimaarbeidet noen konkrete skritt framover.

– Det nye, grønne klimafondet er et slikt område. I Durban vil det bli lagt fram regler for utlån som skal få dette fondet til å virke i praksis. Her ligger det til rette for enighet. Et annet område er skogsatsingen, der Norge er sterkt involvert i arbeidet med å beskytte regnskogen, som i Brasil og Indonesia, sier Stoltenberg.

Fortsette som nå

Det viktigste punktet, i fravær av en omforent, bindende avtale, er at flest mulig av dagens Kyoto-land går med på en overgangsordning som innebærer at de fortsetter å etterleve avtalen, selv etter at den er utløpt og de politiske forpliktelsene ikke gjelder lenger.

Les også: Verdens verste miljøsvin

– Dette er trolig noe EU vil gå for, og det støtter Norge. Betingelsen er at andre, større utslippsland må si seg villige til å starte forhandlinger om en tidsramme for en ny, internasjonal avtale, en etterfølger til Kyoto. Denne forutsetningen må land som USA, Russland, Kina, India og Brasil akseptere, sier Stoltenberg.

Han presiserer at dagens Kyoto-avtale bare regulerer 15 prosent av de globale utslippene, så det må noe mer omfattende til for å møte utslippsutfordringene.

Må på plass

– Vi må ha en slik avtale. Hvis ikke åpnes det for gratispassasjerer og såkalte karbonlekkasjer, der bedrifter som slipper ut for mye, flytter til land som ikke har undertegnet en avtale, sier statsministeren.

Han presiserer at den interne diskusjonen i Norge om fordelingen av klimakutt ute og hjemme, er et noe annet spor enn det internasjonale arbeidet med å få til en forlengelse av Kyoto-avtalen.

– Norge overoppfyller sine Kyoto-forpliktelser. For det globale klimaet spiller det ingen rolle hvor kuttene kommer, sier han. Det er ennå ikke avklart om Stoltenberg skal delta i Durban. Foreløpig er det få stats- og regjeringssjefer som har tilsagt sitt nærvær. Men hvis det blir et møte i klimafinansieringskomiteen, som Stoltenberg selv leder, vil han ta turen til Sør-Afrika.

Les flere nyheter

Populært