Det var kontakt mellom PST og Gjenopptakelseskommisjonen

PST-sjefen Janne Kristiansen bekrefter at det var kontakt mellom tjenesten og Gjenoptakelseskommisjonen etter at de ble kjent med kontrollutvalgets rapport 26. mai. Foto: Scanpix
PST-sjefen Janne Kristiansen bekrefter at det var kontakt mellom tjenesten og Gjenoptakelseskommisjonen etter at de ble kjent med kontrollutvalgets rapport 26. mai. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Før Gjenopptakelseskommisjonen fremskyndte sin avgjørelse i Treholt-saken, var de i kontakt med PST.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetsstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk, også etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten.

Det bekrefter PST-sjefen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir også vennskapet mellom PST-lederen Janne Kristiansen og kommisjonens leder Helen Sæter ekstra interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

Ulovlig overvåking

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en svært kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåkning av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At det var kontakt viser svaret fra PST-sjefen på følgende spørsmål:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Utfra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten natulig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helen Sæter har derimot ikke besvart flere spørsmål fra ABC Nyheter. Dette til tross for at svar var lovet før helgen. (Klokken 14.25 i dag kom en epost fra Sæter. Se nederst).

Når og hvorfor Kommisjonen bestemte seg for å innkalle til et ekstraordinært møte i Treholt-saken bare en uke før et planlagt møte, var blant spørsmålene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opplysningen om at PST fikk informasjon og var i kontakt med Gjenopptakelseskomisjonen for straffesaker, er overraskende fordi to tjenestemenn samtidig ble gransket for mulig bevisjuks av kommisjonen.

Mulig dobbeltrolle

Dagens PST-leder, Janne Kristiansen, står i en potensiell dobbeltrolle i Treholt-saken.

Hun var leder av gjenopptakelseskommisjonen som avslo søknaden i 2008 og er nå leder av tjenesten som ble anklaget for å ha jukset med bevis.

I tillegg er hun personlig venn med dagens kommisjonsleder, Helen Sæter, som presenterte avslaget på et fremskyndet ekstraordinært møte 9. juni.

Tidligere har blant annet Carl I. Hagen advart mot nære bånd mellom de to, og Treholts advokat har krevd at vennsapsbåndene granskes.

Les også: - Storberget må granske vennskapet

Hadde rapporten fra Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, det såkalte EOS-utvalget, først blitt kjent, så ville det vært vanskeligere å begrunne årets avslag på Treholts søknad om gjenopptakelse av spiondommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var torsdag 26. mai i år at PST fikk overlevert de vesentligste delene av EOS-utvalgets rapport om etatens metodebruk i Treholt-saken. På møtet overleverte utvalgets leder Helga Hernes de to sentrale kapitlene til ukjente PST-ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I de 13 sidene - kapittel IV og V - fremkommer det sterk kritikk av tjenesten.

PST fikk ti dagers frist på å luke ut eventuelle graderte opplysninger, men skal ikke ha funnet noen brudd på sikkerhetsinstruksen.

I rapportene beskrives blant annet ulovlig bruk av videokamera, samt lovstridige innbrudd i den spionmistenktes leilighet, foretatt av både tjenestemenn i det som da het Politiets overvåkningspoliti (POT), men også i samarbeid med andre lands tjenester.

ABC Nyheter har tidligere avslørt at britiske MI6 var med inn i Treholts leilighet, og det skal ha vært akspertert fra en av USAs mange sikkerhetstjenester som leverte utstyr og deltok i monteringen i POTs leilighet i etasjen over ekteparet Treholt/Storækre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: MI6 var hjemme hos Treholt

Tjenesten hadde frist til mandag 6. juni med å komme med en tilbakemelding. Det var dagen før EOS-utvalget skulle starte sin avsluttende behandling av saken.

Uavhengig av dette frigir Borgarting lagmannsrett tirsdag 7. juni de siste syv sidene i den opprinnelige dommen mot Treholt.

Les også. Treholt-dommen frigitt

7. og 8. juni i år legger så EOS-utvalget sin siste hånd på rapporten. De bestemmer seg for at dokumentet skal oversendes Stortingets president 14. juni.

I Gjenopptakelseskommisjonens ordinære møteprogram er datoene 15. og 16. juni avsatt til samlinger. Kommisjonens leder Helen Sæter sa - mens saken fortsatt var til behandling - at de håpet på å kunne konkludere før sommerferien, men at dette ikke var en absolutt tidsfrist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I følge advokat Harald Stabell opplyste Sæter at kommisjonen ville bruke den tiden som var nødvendig for å komme frem til en avgjørelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun utelukket på ingen måte at det kunne drøye over sommeren da jeg snakket med henne i månedsskiftet mai/juni, sier Stabell til ABC Nyheter.

Det er sent på kvelden 8. juni at Gjenopptakelsekommisjonen overrasker alle.

De sender da ut en pressemelding (som publiseres kl 20.55 av NTB) om at de skal ha et ekstraordinært møte og offentliggjøre sin avgjørelse allerede klokken halv to dagen etter.

På morgenen 9. juni ba Treholts advokat om at avgjørelsen utsettes, blant annet på grunn av at lagmannsretten frigivelse av dommens siste sider. Stabell mente disse sådde tvil om troverdigheten til de som ble gransket av kommisjonen.

I forrige uke opplyste kommisjonsleder Helen Sæter at de fra 16. mars til 16. juni avholdt 15 møtedager og at det første halvår 2011 ble tatt avgjørelse i 35 saker. Hun sier også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Når kommisjonen har til behandling særskilt omfattende og arbeidskrevende enkeltsaker, blir det gjerne avsatt ekstra møtedager, bl.a. for at behandlingen av slike saker ikke urimelig skal komme til fortrengsel for andre som også venter på avgjørelse. Slike ekstramøter avtales fortløpende etter behov og anledning. Den 9. juni var en av flere slike ekstradager denne våren».

To parallelle løp

Da den nye omgangen i Treholt-saken startet for et drøyt år siden, kjørte også EOS-utvalget og kommisjonen et dobbelt løp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Treholt-saken ble vekket til live igjen av boka «Forfalskningen» som kom ut 9. september i år.

I den sier en anonym kilde at POT jukset med bevisene i saken. Fofatterene bruker også en teipbit på Treholts koffert som argumentasjon for at bildebevis er forfalsket. I dagene etter blir påstanden underbygget av Treholts tidligere snekker og en tidligere POT-ansatt som uttaler seg anonymt i Aftenposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag 22. september bestemmer EOS-utvalget seg for å granske PSTs metodebruk. Det er den siste særskilte granskningen som skal skje med Helga Hernes som leder, for det er bestemt at hun skal gå av som leder til sommeren.

To dager etterpå - 24. september - bestemmer Gjenopptakelseskommisjonen seg også, etter anmodning fra Riksadvokaten, for å åpne saken på nytt.

Tirsdag 27. september bekrefter Ketil Lund, høyesterettsdommeren som ettergikk de hemmelige tjenestenes overvåkning i etterkrigsnorge, at den ulovlige videoovervåkningen av Treholts leilighet hadde funnet sted.

Mandag 7. november klokken 14.25 sender Helen Sæter denne eposten:

«Jeg viser til dine oppfølgingsspørsmål.

Det første, andre og fjerde spørsmålet anses besvart. Kommisjonen har ikke noe foreliggende tallmateriale som viser hvor mange ganger det har vært innkalt til ekstramøter i tillegg til den fastsatte møteplan som er nevnt tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter kommisjonens praksis opplyses det ikke i hvor mange møter en sak har vært drøftet i kommisjonen.»

Og her er de fire spørsmålene ABC Nyheter gjentar 2. november klokken 15.28:

«...jeg kan ikke se at alle spørsmål besvares, og ber derfor om at også disse besvares:

-når ble innkallingen til det ekstraordinære møtet 9. juni sendt ut?

-hva var det som foranlediget dette ekstraordinære møtet?

-på hvor mange av møtene denne våren var Treholt-saken tema?

-hvor mange ganger tidligere har kommisjonen funnet grunn til å innkalle til et ekstraordinært møte, slik det skjedde 9. juni?

Det siste spørsmålet omhandler ekstraordinære møter hvor det blir fattet vedtak og altså ikke bare er et arbeidsmøte.»

Les flere nyheter her