Meny

Aralsjøen har fått fisken tilbake

Denne kunstige innsjøen i Aralsjøen har gått fra økologisk katastrofeområde til sensasjon på knappe seks år (Foto: Flickr, Creative Commons, http://www.flickr.com/photos/upyernoz/431545/sizes/l/in/photostream/ og http://www.flickr.com/photos/gilad_rom/850553921/sizes/o/in/photostream/).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kazakstan brukte oljepenger til å bygge en dike. Nå strømmer fisken tilbake til Aralsjøen.

Det er bare seks år siden en kunstig innsjø ble laget i den nordlige delen av den uttørkede Aralsjøen. Nå har fisken der kommet tilbake.

Reparerte økologisk katastrofe

Den  en gang gigantiske sentralasiatiske innsjøen har lenge vært et symbol på økologisk katastrofe. Nå er den istedet blitt et symbol på økologisk helbredelse, skriver nettstedet Terraviva.

- Det er utrolig hvor raskt gjenopprettelsen har skjedd, sier Aralsjøekspert Philip Micklin ved Universtitetet i West Michigan.

Han har målt saltholdigheten i innsjøen i forhold til et våtmarksområde med ender, svaner og flamingoer sør for fiskelandsbyen ved Aralsjøen.

- Det er allerede mindre salt enn jeg hadde forventet, sier Micklin.

Les også: Sjøen som forsvant

Etter en to-ukers ekspedisjon rundt innsjøen konstaterer han at vannet er bemerkelsesverdig klart.

Valgte krutt og uniformer

På begynnelsen av 60-tallet besluttet den sovjetiske regjeringen å avlede mesteparten av vannet fra to kraftige elver som rant ut i Aralsjøen. Vannet skulle brukes til å vanne flere store bomullsplantasjer.

- De valgte bevisst bomull fremfor fisk, sier Micklin. Bomullen ble brukt til krutt og uniformer.

Les også: Dette huset eksporterer energi til andre

Etter Sovjetunionens oppløsning arvet Usbekistan den sørlige delen av sjøen Amu Darya, som er den største av de to elvene som fraktet friskt vann fra isbreer i Pamir til Aralsjøen. Også Usbekistan prioriterte bomull før fiske.

Innsjøen krympet inn

Som et resultat av dette krympet innsjøen ti prosent og den omkringliggende ørkenen blandet seg med havbunnen. Sandstormer sendte saltskyer blandet med sprøytemidler rundt i regionen, som var en av de fattigste i landet, og innbyggerne ble rammet av luftveissykdommer.

Vannet som var igjen ble til tre innsjøer og det høye saltinnholdet jagde fisken ut i elvene.

Les også: Sju milliarder grunner til bekymring

Den minst saltholdige delen i nord lå i Kazakhstan. Der overlevde en saltvannstolerant flyndre som gav lokalbefolkningen det minimum av protein de trengte. I Usbekistan er vannet fire ganger saltere enn i sjøen. Bare reker klarer å leve der.

Forlot skipene sine

Den en gang blomstrende havnebyen Aralsk ble forlatt. Menneskene der etterlot seg en en stengt hermetikkfabrikk, en øde flyplass og en kirkegård av 200 skip som lå strandet på det uttørkede områder der innsjøen en gang hadde vært.

Skipene ble til reir for falker og ly for kyr, hester og kameler som ferdes i ørkenen. De fleste skipsskrogene har siden blitt kuttet opp og gjort nytte som skrapmetall i Kina.

Dike fikk fisken til å strømme

I 2005 fikk Kazakstan store inntekter fra olje. De bygde da en dike som forhidret vannet i elva fra å renne sørover og forsvinne. Diken utvidet sjøarealet med 18 prosent og har igjen gjort det levelig for ferskvannsfisk.

Les også: Svenske atomkraftverk tåler ikke jordskjelv

Flere enn to dusin av arter fra deltaet har reprodusert seg i en spektakulær hastighet og tiltrukket seg milloner av fugler.

- Forandret livene våre

Lokale fiskere drar opp 5000 tonn fisk i året og bestanden øker for hvert år. Området opplever nå stor økonomisk vekst og antallet arbeidsplasser vokser.

- Diken har foråndret livene våre, sier den 79-årige veteranfiskeren Nargali Demeiuov.

- Nå kommer folk tilbake til landsbyen igjen, forteller han.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Populært