Meny

Forsvarer «det hemmelige nettet»

NORSK TOR-UTVIKLER: Runa A. Sandvik har tidligere jobbet mest med utvikling for TOR, men den senere tiden har hun jobbet mest med kursing og brukerstøtte. Foto: Privat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den norske TOR-utvikleren Runa A. Sandvik synes det er synd at tjenesten blir brukt til kriminelle handlinger, men hevder TOR ikke har mulighet til å kontrollere ulovlig aktivitet.
TOR
«TOR» er basert på teknologi for sikre nettverk som opprinnelig ble utviklet for den amerikanske marinen. For å benytte TOR innstallerer brukeren et program på egen PC som gjør at man kan koble seg til TOR-nettverket. Dette består av servere, såkalte «noder». Når man kobler seg til lages det en «kryptert tunnel» til en av disse. Krypteringen vil si at trafikken ikke er mulig å avlytte. Selv om det kan registreres at brukeren besøker den første TOR-noden er det tilnærmet umulig å finne ut hva vedkommende foretar seg inne i det hemmelige nettet. Så sendes trafikken via andre noder i nettverket, frem til nettsiden man ønsker å besøke. Informasjonen er hele veien kryptert. Dermed kan programmet brukes til å surfe anonymt på internett.

På grunn av anonymiteten som tilbys blir TOR i utstrakt grad brukt av enkeltpersoner og grupper som ønsker å kommunisere uten å overvåkes. Ifølge Runa Sandvik i TOR-prosjektet har tjenesten omkring 600.000 brukere.
ABC Nyheter har fredag tatt for seg kriminelles bruk av hemmelige nettverk, med et hovedfokus på TOR-tjenesten, som gjør anonymisert nettbruk lett tilgjengelig også for brukere med begrenset teknisk innsikt.


Les også: Spioner, pedofile og mafia herjer fritt i hemmelige nettverk

Les også: Hacker sønder pedosider

- Positive sider

- Programmet og nettverket brukes til veldig, veldig mye forskjellig. Det er synd at folk velger å bruke det til kriminelle aktiviteter, men det har vi ingen mulighet til å kontrollere, sier Runa A. Sandvik til ABC Nyheter.

Hun er utvikler for TOR, som sikrer anonymiteten til 600.000 nettbrukere verden rundt.

- Mange skriver om TOR og de skjulte nettverkene. Jeg skjønner at man skal belyse alle sider ved et fenomen, men det er viktig å kjenne til de mange positive bruksområdene for nettverket, sier utvikleren.

Sandvik peker på at demokratiaktivister og menneskerettsforkjempere kan bruke teknologien til å unngå overvåkning og sensur i undertrykkende regimer.

Under «den arabiske våren» så man at nettsteder som Twitter, Facebook og BBC News ble blokkert av myndighetene. Mange brukte da TOR for å nå gjennom.

- Aktivister, menneskerettighetsgrupper, politi og en rekke vanlige mennesker som ikke ønsker at myndighetene skal overvåke hva de driver med, benytter TOR. Politiet bruker ofte TOR for å infiltrere pedofile nettverk. Det er vanskelig å infiltrere slike grupper hvis du sitter på en IP-adresse som tilhører politiet. TOR lar etterforskerne opptre anonymt, sier Sandvik.

- Skjulte nettverk kan også være nyttige hvis du har opprettet en nettside myntet på for eksempel iranske lesere, som inneholder ting myndighetene ikke liker. Det kan for eksempel dreie seg om nyheter, ting som ville vært helt lovlig i vår del av verden, men som i Iran er underlagt sensur.

Kriminelle

TOR har ifølge Sandvik cirka 600.000 brukere, de fleste i USA.

- Både tyske og nederlandske myndigheter har klart å spore opp PC-er som har hatt skjulte sider med ulovlig innhold, sier hun.

- Det er ingen sikkerhetshull i TOR som gjør at man kan finne disse sidene. Hvis man blir sporet opp, har man enten satt opp programmet feil, eller noen har fått direkte tilgang til PCen.

- Ikke infiltrert

I ABC Nyheters første artikkel om emnet fredag uttaler sikkerhetsrådgiver Tor Andre Breivikås at «man kan sette opp inngangsnoder som loggfører alle brukere som besøker den». Han mener nettverket «både kan infiltreres og er infiltrert»

- Breivikås uttalelse om at man kan sette opp en inngangsnode som loggfører brukerne, stemmer i og for seg, men man får ikke vite mer enn det at de benytter TOR. Hvis man setter opp en utgangsnode og sporer trafikken, vil man også kunne se utgående trafikk, men ikke hvem brukeren er. Hele poenget med TOR er at man aldri kan se hvem som kommuniserer med hvem, sier Sandvik.

I et kjent angrep mot TOR-nettverket heter det at hvis man kontrollerer to av tre servere kan man finne ut av hvem brukerne er.

- Per i dag har vi 2500 servere i nettverket. Om noen plutselig setter opp 2000 til er det noe vi merker oss. Vi holder et øye med hvilke servere som er i nettverket, sier Sandvik.

- Dette er mer en teoretisk betraktning enn noe vi tror skjer.

- Så du vil si at TOR ikke er infiltrert?

- Man kan bruke TOR til å infiltrere nettverk, som de skjulte nettverkene ABC Nyheter omtaler, men TOR i seg selv er ikke infiltrert.

Les flere nyheter

Populært