Meny

Foran landsmøtet:

Bondeleder vil ha dyrere fôr og høyere toll

- USUNT: - Kraftfôr er dårlig for helsa og for norsk selvforsyning, sier Ann Merete Furuberg. Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Småbrukarlagets leder har oppskriften for hvordan hun skal stanse bonde-døden.
Hvem er Ann Merete Furuberg?

Skog- og jordbruker fra Grue: Forteller selv at hun har ti ganger gjennomsnittet av skogareal, en tiendel av gjennomsnittet av jordbruksareal i forhold til norske bønder flest. Holder til på Finnskogen.

Skogforsker:  Da hun disputerte i 1990, var hun første kvinne som tok doktorgraden i skogbruk i Norge, og første kvinne i verden på skogteknikk.

Politiker: Har vært Sp-politiker i kommune og Fylkesting, og vært nestleder i kommunenes interesseorganisasjon KS. Er fremdeles meldem av Sp

Norsk Bonde- og Småbrukarlag:  Har vært leder i ett år, og stiller til gjenvalg.

Høyere pris på kraftfôr! Vi må vri fra importert soya til gras på eng og i fjell.

Det er ett av grepene Ann Merete Furuberg vil ta for å berge matproduksjonen her til lands. Et annet er å øke tollen på såvel soyaimport som andre landbruksvarer.

Furuberg er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS).

Lørdag skal hun lekse opp for landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) om hvilke grep han bør ta i regjeringens varslede stortingmelding om ny norsk landbrukspolitikk.

Landsmøte rett før

Det skjer på landsmøtet NBS skal avholde på Hamar, og der landbruksministeren er gjest.

Brekk vil, etter det ABC Nyheter har grunn til å tro, legge frem forslaget til ny landbrukspolitikk kun tre-fire uker etter signalene han får fra småbrukerne.

Stortingsmeldingen kommer sterkt forsinket, etter alt å dømme på grunn av sterke interne stridigheter om innholdet de tre regjeringspartiene i mellom.

Brekks jobb med å utforme ny landbrukspolitikk blir ikke lettere av at enigheten heller ikke er til stede internt i Senterpartiet.

Ømtåelig i nedgangstider

Furubergs innspill om å vri fra kraftfôr til norsk gras, sistnevnte kalt grovfôr på fagspråket, er omstridt også innad i landbruksfamilien.

Stadig mer av kjøttet vi spiser er svine- og kyllingkjøtt, produsert i stor grad på importerte kraftfôrråvarer.

Småbrukernes fremste mål er å berge flest mulig bønder etter alvorlig nedgang i år etter år. Tankeganger deres er at da må man produsere mer, importere mindre.

– Det vi gjentar og gjentar og gjentar, er økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet, sier Furuberg til ABC Nyheter.

Les også: Norsk rekord i matimport

– Kraftfôr gir dårligere helse

Ikke mindre omstridt blant landets kylling- og svineprodusenter blir det, når Furuberg hevder at kjøtt produsert på kraftfôr er mer usunt enn når dyra har levd mer på grovfôr.

– Vi har glemt helse. Jeg lå selv på Radiumhospitalet hele 2000. Fôret kyllingene får, er blitt forsket på. De som bare får grovfôr, gir saktere vekst, men gir mye sunnere kjøtt enn med kraftfôr, sier hun.

– Vi må koble helse og produksjonsmåte i virkemidlene. Her skal vi tenkte grovfôr!, sier Ann Merete Furuberg.

Færre bønder, færre medlemmer

Tallet på gårdsbruk har gått ned med 1.007, og tallet på medlemmer i NBS med 92 bare på det ene året Furuberg har vært leder i NBS.

Ifølge forsker Svenn Arne Lie skyldes det ikke minst at bøndenes reelle inntekter har stått bom stille siden 1978 - en påstand både Bonde- og Smårbrukarlagets store konkurrent, Norges Bondelag, og landbruksminister Brekk bestrider.

Les: - Inntektsstans siden 1978

Mistenker Sp-Brekk

Et viktig poeng på landsmøtet blir spørsmålet om matsuverenitet, varsler Furuberg.

– Det innebærer ethvert lands rett og plikt til å brødfø egen befolkning i størst mulig grad på egne ressurser, sier hun, og venter i spenning på hva Lars Peder Brekk har å si til landsmøtet:

– Det ser ut som at statsråden begynner å prate ned målet for matproduksjon og sjølforsyningsgrad. Vi aner at Sp har tapt kampen i regjeringa om innholdet i den nye landsbruksmeldinga, sier Furuberg.

– Det er uansvarlig hvis ikke norske myndigheter investerer i matproduksjon nå. Matsikkerhet er ikke bare at vi har nok penger til å kjøpe ute, insisterer NBS-lederen.

– Styrk tollvernet

Hvilke grep må tas for å nå målet om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser?

– Jeg vil begynne med pris. Norge utnytter spillerommet til tollvern innen WTO-avtalen mye dårligere enn mange andre land. Vi må bruke det beste tollvernet vi kan, innleder Furuberg.

WTO, Verdens handelsorganisajon, har i sine globale handelsavtaler avgrenset hvor høy toll medlemslandene kan ha på ulike varer.

Les også: Erklærte WTO-runden død

Økte priser, mer statstilskudd

Med høyere tollmurer blir det spillerom for å øke prisene innenlands.

– Virkemiddelet er å øke priser på råvarer som vi bønder selger. Så må det bli mer penger over statsbudsjettet. Andelen av statsbudsjettet som går til matproduksjon, er lavere enn på mange år, fremholder Furuberg.

– Og midlene fra statsbudsjettet må da brukes bevisst slik at at de øker bruken av norske arealer, sier NBS-lederen.

Les flere nyheter her


Populært