Forsker: – Oljesatsing i Libya kan skade Norge

Denne uka satte NATO-alliansen sluttstrek for militæroperasjonen i Libya. Det gamle regimet har falt, Muammar Gaddafi er drept og makten er i hendene på det som tidligere var en løst sammensatt opprørsbevegelse.

Nå skal både istykkerbombede hus og den libyske oljeindustrien bygges opp igjen, og de nye makthaverne vet å takke sine allierte. De skal prioriteres når det inngås nye oljeavtaler, lover Mustafa Abdel Jalil, lederen for Det nasjonale overgangsrådet (NTC).

– Som et troende muslimsk folk vil vi verdsette deres innsats, sa Abdel Jalil da Frankrikes president Nicolas Sarkozy og den britiske statsministeren David Cameron besøkte Tripoli i september.

Les også: 21 norske Libya-bomber feilet

Kan oppnå fordeler

Også Norge vil kunne oppnå fordeler av at vi deltok i militæroperasjonen.

Overgangsrådets representant i London, Guma El Gomati, bekreftet nylig overfor NTB at norske selskaper ligger godt an når libyske myndigheter skal velge samarbeidspartnere.

I utgangspunktet er det selskapene med de beste tilbudene som vil bli tildelt kontrakter, ifølge El Gomati. Men hvis selskaper fra to forskjellige land presenterer like gode tilbud, så kan landenes krigsinnsats bli avgjørende.

Forsker Helge Ryggvik ved Universitetet i Oslo mener en slik praksis er høyst problematisk og skadelig både for Norge og Libya.

– Både myndighetene og norske selskaper opptrer umoralsk hvis de utnytter situasjonen nå til å forhandle om kontrakter. Det libyske folket må først få sjansen til å utvikle en ny nasjonal oljepolitikk på demokratisk vis, sier Ryggvik til NTB.

Hvis norske oljeselskaper inngår nye avtaler i Libya i kjølvannet av krigen, så frykter han det kan gi inntrykk av at Norge tar imot belønning for å ha bidratt til Gaddafis fall.

Les også: USA roser Norges Libya-bombing

Gir oljehjelp

Ryggvik minner om at det ennå ikke er innført noe demokratisk styre i Libya og at risikoen for korrupsjon fortsatt er høy.

For å bedre forholdene i landet har norske myndigheter sagt ja til å hjelpe Libya med å styrke oljeforvaltningen. Hjelpen dreier seg både om bekjempelse av korrupsjon og håndtering av utenlandske oljeselskaper.

Dette er i seg selv en grunn til at norske selskaper bør vente med å utvide virksomheten i landet, mener Ryggvik. Han peker på at norske myndigheter tidligere har hatt problemer med å framstå som uavhengige når de yter denne typen bistand.

– Logisk og rettferdig

Lederne for det libyske overgangsrådet har gitt ulike signaler, og de har flere ganger lovet at samarbeidet med utenlandske selskaper skal være ryddig.

Rådet kan likevel ha forsøkt å friste med nye oljekontrakter under krigen for å sikre fortsatt militær støtte, tror Ryggvik.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har gjort det klart at han ikke mener Libya bør gi fordeler til land som deltok i militæraksjonen. Andre europeiske regjeringer ser annerledes på saken, og Frankrikes utenriksminister Alain Juppé mener det er «rettferdig og logisk» at overgangsrådet tilgodeser dem som kjempet på deres side.

Uttalelsen falt etter at en fransk avis skrev at Frankrike hadde sikret seg retten til å utvinne en tredel av Libyas oljeressurser. Påstanden ble avvist av overgangsrådet, og Juppé sa han ikke kjente til at det var inngått noen formell avtale.

Les også: Fogh: NATO-oppdraget i Libya nær slutten

Møte i Oslo

NTC-representanten Guma El Gomati var forrige uke i Oslo hvor han deltok på et møte med norske selskaper i regi av Utenriksdepartementet.

Statoil og flere andre selskaper med tilknytning til oljeindustrien var til stede, men formålet skal utelukkende ha vært å få generell informasjon om situasjonen i Libya.

– Jeg ønsker ikke å spekulere på hvilke muligheter som kan åpne seg i Libya på sikt, sier Statoils mediekontakt Bård Glad Pedersen til NTB.

Selskapet hadde virksomhet i Libya i Gaddafis regjeringstid, og Pedersen håper det snart vil være mulig å gjenåpne Statoils kontor i Tripoli. Han vil ikke uttale seg om hvorvidt norske selskaper bør vente med å utvide virksomheten i Libya.

Les flere nyheter