Meny

Europa tatt på sengen av gresk utspill

Statsministrene Jens Stoltenberg og Helle Thorning Schmidt, fulgt av sine kolleger Johanna Sigurdardottir og Frederik Reinfeldt under Nordisk råds møte i København tirsdag. De er ikke fornøyde med at det greske folk skal si hva de mener om den nye redningspakken. Foto: Keld Navntoft / Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det hviler et veldig stort ansvar på det greske folk, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Varselet om folkeavstemning om EUs hjelp til Hellas vekker irritasjon og bekymring i Europa.
Fakta om eurosonens problemer:

Sterkere sikkerhetsnett

* EU har lenge fryktet at krisen i små nasjoner som Hellas og Portugal skal spre seg til større land som Spania, og særlig Italia.

* Eurosonens krisefond EFSF er for lite til å redde de største landene og bankene. Fondet på 440 milliarder euro må styrkes kraftig for å kunne redde større land.

* Tyskland og Frankrike har lenge vært uenige om hvordan EFSF skal utvides.

Rekapitalisering av bankene

* Gjeldskrisen har gjort det vanskelig for mange banker å finansiere virksomheten og skapt tvil om hvor sunn bankenes økonomi er.

* Europeiske banker skal ha hatt et totalbehov for en rekapitalisering på rundt 110 milliarder euro, ifølge EU. Med mange euroland dypt forgjeldet har spørsmålet om hvor disse pengene skal komme fra vært et aktuelt tema.

Den andre krisepakken til Hellas

* Det viste seg raskt at den første krisepakken på 110 milliarder euro fra i fjor ikke var nok til å berge landets økonomi.

* I juli ble EU-lederne derfor enige om at også Hellas' private kreditorer skal tvinges til å ta tap på 21 prosent. Men EU har presset bankene til å godta et enda større tap.

– Avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien, sier Stoltenberg, som tirsdag møtte sine nordiske kolleger i København.

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt overtar fra nyttår EUs formannskap og får den europeiske gjeldskrisen midt i fanget.

– Dette bidrar ikke til å skape ro rundt gjeldskrisen og den løsningen EU kom fram til i forrige uke, sier Thorning-Schmidt.

Les også: Gresk folkeavstemning kan utløse ny krise

- Et stort ansvar for det greske folk

Statsminister Jens Stoltenberg mener at beslutningen innebærer at Europas økonomi legges i hendene på det greske folk.

– Det hviler et veldig stort ansvar på det greske folk. Avstemningen vil være avgjørende for hele Europas økonomi og påvirke verdensøkonomien, sier statsministeren.

Han mener grekerne får en krevende debatt i forkant av folkeavstemningen fordi det handler om at de skal akseptere tøffe innstramninger, men uten innstramninger får de heller ikke lån.

Les også: Hellas' statsminister vil be om støtte fra folket

– Truer euroen

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt frykter at hele eurosamarbeidet kan settes i fare dersom grekerne forkaster krisehjelpen.

– Alle land har rett til å organisere folkeavstemninger, men dette skaper stor usikkerhet, sier Reinfeldt.

Finlands Europa-minister Alexander Stubb mener folkeavstemningen i prinsippet handler om Hellas' medlemskap i eurosamarbeidet.

Børsene falt

Statsminister Giorgos Papandreous beslutning om å be folket ta stilling til hjelpepakken fra Europa, førte til kraftig fall på børsene tirsdag. FTSEurofirst, en indeks over Europas 300 ledende aksjer, falt med 4,2 prosent.

Franske banker, som er blant dem som har mest å tape dersom Hellas ikke betaler gjelden sin, så sine aksjer falle med over 10 prosent. Også på de amerikanske markedene var effekten tydelig.

EU-lederne og private investorer ble i forrige uke enige om å halvere verdien på greske statsobligasjoner. Dermed blir den greske statsgjelden redusert fra 350 til 250 milliarder euro.

Grekerne er svært misfornøyde med prisen de må betale for den utenlandske hjelpen, blant annet store innstramninger og kutt i pensjoner. Flere observatører tror de vil si nei.

Les også: Europeisk usikkerhet preger amerikanske børser

Hastemøter

Nicolas Sarkozy. Foto: Reuters.Nicolas Sarkozy. Foto: Reuters.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands statsminister Angela Merkel skulle holde en telefonkonferanse for å diskutere saken tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters. Sarkozy innkalte dessuten flere ministre i sin regjering til et hastemøte.

EUs president Herman Van Rompuy og lederen for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso, sa like fullt tirsdag at de hadde tillit til at Hellas vil overholde sine forpliktelser.

– Vi er overbevist om at avtalen er det beste for Hellas, sa de to i en felles kunngjøring, ifølge det franske AFP.

Men Papandreous kunngjøring fører til sterk irritasjon blant politikere i eurosonens to stormakter

– Det er en merkelig måte å oppføre seg på, sier tyske Rainer Brüderle, parlamentarisk leder for Fridemokratene, som sitter i regjering sammen med det konservative partiet til Merkel.

– Hellas' egen feil

Brüderle mener det kan virke som om Hellas forsøker å trekke seg fra avtalen.

– Statsministeren var enig i redningspakken, som er en fordel for landet hans. Andre land gjør betydelige oppofringer for flere tiår med vanstyre og dårlig lederskap i Hellas. Det ble tatt feil avgjørelser, og landet styrte seg selv inn i krisen, sier Brüderle i et intervju med tysk radio.

Den franske parlamentarikeren Christian Estrosi er også skuffet.– Vel vitende om strevet Sarkozy og Merkel hadde med å få denne modige avtalen igjennom, er jeg svært skuffet over denne uansvarlige beslutningen, sa han til radiostasjonen France Info.

Les også: Dette betyr krisen for Norge

– Situasjonen er slik at det i prinsipp er en ny avstemning om deres euromedlemskap, sier Stubb.

Hellas' statsminister Giorgos Papandreou sa mandag at hvis folket sier nei, så vil EU-planen ikke bli iverksatt.

Les flere nyheter her

Populært