Norsk økonomiprofessor om euro:Tror euro-redningen er oppblåst

Vel blåst? EU-kommisjonens president José Manuel Barroso var tilfreds med utfallet. Foto: Scanpix/Reuters.
Vel blåst? EU-kommisjonens president José Manuel Barroso var tilfreds med utfallet. Foto: Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

- EU-toppmøtet kan ha lurt seg selv, mener Karen Helene Ulltveit-Moe.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var en stor lettelse at EU- og euro-toppmøtene natt til i dag kom så langt som de gjorde. Men jeg er ikke komfortabel med måten de blåste opp krisefondet EFSF på.

Det sa økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo, da resultatet av EU-toppmøtene ble diskutert på EUs delegasjon til Norge torsdag.

På forhånd anså mange resultatet av EU-toppenes anstrengelser for å bli enige, som avgjørende for å berge tilliten til hele euro-prosjektet.

Les også: Statoil forberedt på eurokollaps

En liten genistrek?

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (Foto: Scanpix)Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (Foto: Scanpix)

Ett av de viktigste resultatene som ble solgt inn fra avtalen det til slutt ble enighet om, er at krisefondet fire-femdobles: Fra 250 milliarder til 1-1,4 billioner euro.

I erklæringen fra møtet blir dette beskrevet som «en betydelig optimalisering av EFSFs ressurser», uten at medlemslandenes garantier til fondet økes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I virkeligheten økes ikke fondet. Men fondet skal kunne selge garantier for lån som gis til trengende medlemsland utover de 250 milliardene fondet vil besitte.

Les om EFSF på dansk her

Fra fond til forsikring

De gjør EFSF om til et forsikringsselskap i stedet for et fond. Det øker kapasiteten, men øker risikoen, mener Ulltveit-Moe.

Hva er urovekkende ved at EFSF dreies fra et fond til forsikring?

– Det kan være å lure seg selv litt. Man later som at man kan greie å demme opp for større problemer enn man egentlig kan, ved å gi garantier fremfor å ha et penger på fond, sier professoren til ABC Nyheter og spør:

– Tenk om alle kommer samtidig og trenger garantier?

– Det er en form for triks, mener Karen Helene Ulltveit-Moe.

Les også: Giske sjeleglad Norge ikke gikk inn i eurosamarbeid

Les flere nyheter her