Bruk av tippemidler kan stoppe norsk OL-søknad
Den store bøygen for å få hele norsk idrett med på å fremme en ny OL-søknad kan bli et krav om å bruke av tippemiddelpotten.
Da Tromsø sto som kandidatby til OL i 2018, var det et krav fra kulturministeren at 22,6 prosent av investeringene til nye anlegg skulle tas fra tippemiddelpotten. Det er sannsynlig å tro at et slikt krav vil bli fremmet igjen, dersom idretten bestemmer seg for å gå for en ny OL-søknad om lekene i 2022, og det kan bli et så stort stridstema at det kan stoppe hele prosessen.
– Det kan komme et krav om å bruke tippemidler, og det er den store bøygen her. Men situasjonen før en eventuell søknad fra Oslo om lekene i 2022 kan ikke sammenlignes med søknaden fra Tromsø. Dersom Oslo blir søkerby er mange og store anlegg allerede på plass. Det vil ikke bli snakk om de samme utgiftene på anleggsområdet som sist (Tromsø 2018).
- Dermed vil bruk av tippemidler være lettere å forsvare, for det blir ikke snakk om så store summer, mener Dag Vidar Hanstad,
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan sier også til NTB at behovet for anlegg i det sentrale østlandsområdet vil være større enn hva tilfellet var for Tromsøs del, noe som også kan gjøre det lettere å få gjennomslag for bruk av tippemidler.
Les også: Derfor gikk det galt med Tromsø-OL
God idé
Hanstad mener det er en god idé å være med blant OL-søkerne nå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jo, tidspunktet er godt, for det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å få vinter-OL i årene som kommer. Det skyldes at kampen om sommer-OL har hardnet til. Det er, med andre ord, blitt en vanvittig kamp om sommer-OL, noe som igjen fører til at mange kaster seg på kampen om å få OL på vinteren, fordi de ser på det som enklere å få. I tillegg er vinter-OL blitt mer attraktivt med årene, sier Hanstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener den prosessen styret i idrettsforbundet har satt i gang med tanke på en eventuell norsk søknad for lekene i 2022 er fornuftig. Han mener også at den eneste byen som kan og bør ta et slikt arrangement er Oslo.
– Samtidig som idretten selv peker på Oslo, mister den noen gode kort, for da en OL-søknad var aktuell forrige gang, gikk Oslo ut og sa byen ville ta en del kostnader selv, blant annet til søkerprosessen. Slik blir det ikke nå, slår Hanstad fast, men han er ikke i tvil om at det er fornuftig å ta lokaliseringsdebatten først og at idretten tar avgjørelsen på egen hånd.
Positivt
Dag Vidar Hanstad sier til NTB at han er udelt positiv til den prosessen idrettsstyret er i ferd med å starte. Alt tyder på at startskuddet for prosessen, som skal føre til en ny norsk OL-søknad, kommer til å gå på idrettsstyremøtet 3. november.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Etter min mening er det helt urealistisk å tro at andre byer enn Oslo er aktuell i OL-sammenheng. Jeg vil vel si at det er å tro på julenissen at man skal kunne fylle hele havna i Tromsø med store cruiseskip for å få ordnet innkvarteringen. Nei, det er betraktelig mer realisme over den prosessen og de planene som er i ferd med å bli satt ut i livet nå enn hva tilfellet var forrige gang, sier førsteamanuensis Dag Vidar Hanstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom Norge skal søke OL om 11 år må de fleste og viktigste avgjørelser tas på et ekstraordinært idrettsting til våren neste år. En eventuell statsgaranti må være på plass i januar 2014, og avgjørelsen om hvem som blir OL-vert i 2022 blir tatt av Den internasjonale olympiske komiteen (IOK) i juni 2015.
Vinteridrettenes OL-ønske
De syv vinterolympiske særforbundene var samstemte i sine råd til idrettsstyret: «Norge bør søke vinter-OL i 2022 med Oslo som søkerby».
Artikkelen fortsetter under annonsenMen det er fortsatt bare innspill til idrettsstyret som behandler saken i sitt møte 3. november.
- Det er viktig for meg å gjøre det klart at idrettsstyret foreløpig ikke er part i debatten om lokalisering av et eventuelt OL i 2022. Idrettsstyret har spurt de syv forbundene som vil være aktører i et eventuelt OL og det er deres innspill som er kommunisert så langt. Hva idrettsstyret kommer til å mene om saken kan jeg ikke forskuttere, selv om jeg mener det er et tydelig signal som ble gitt i går, sier idrettspresident Børre Rognlien i en pressemelding tirsdag.
- Det er forutsetningene utenfor vår organisasjon som er endret, og som er årsaken til at idrettsstyret har valgt å høre organisasjonen på om vi skal søke OL eller ikke i 2022, fortsetter Rognlien.
- Da IOC tildelte OL i 2018 til Pyeongchang i Sør-Korea, åpnet de samtidig døren for et OL i 2022 i Europa. Det ville vært en unnlatelsessynd av idrettsstyret og meg ikke å undersøke om det var stemning for å søke om OL i 2022 gitt de nye forutsetningene.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men jeg understreker at vinteridrettsforbundenes tilbakemeldinger blant annet om stedsvalg, er innspill til idrettsstyret. Disse valgene er foregått etter behandling i hvert enkelt særforbund uavhengig av hverandre og av NIF. Spørsmål og diskusjon om stedsvalg må derfor rettes til disse særforbundene.
- I vårt møte 3.november skal vi nøye overveie om vi skal fremme en søknad om OL, og i den sammenheng er det langt flere innspill enn stedsvalg som vil være førende for debatten videre, avslutter idrettspresidenten.